Aftenposten mener: Gresk kompromiss kan ende i skuffelse
Avtalen mellom Hellas, IMF og eurolandene kan etter hvert lede til store lettelser i Hellas gjeldsbyrde. Men kreditorene skyver mange av de viktigste avgjørelsene foran seg.
Møtet mellom eurosonens finansministere, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Hellas som ble avsluttet i morgetimene onsdag, kan bli stående som en milepæl. Men det avhenger av oppfølgingen.
Det enkleste var å bli enige om at om å utbetale en del av den greske lånepakken, som ble fremforhandlet sist sommer. Det greske parlamentet vedtok nemlig i helgen nye inntramminger, vel å merke mange måneder senere enn den tidsplanen statsminister Alexis Tsipras hadde forpliktet seg til.
Mer om krisemøtet i Brussel: Enighet om kriselån til Hellas i natt
Kampen står mellom eurosonen og IMF
Det vanskeligste nå var håndteringen av den økende interne uenighet mellom kreditorene - eurolandene anført av Tyskaland - og IMF om den greske gjelden.
IMF mener at videreføring av den stramme budsjettpolitikken i Hellas i mange tiår, slik avtalen mellom eurolandene og Hellas har lagt til grunn, er komplett urealistisk. Den greske gjelden vil fortsette å vokse til håpløse nivåer med mindre Hellas får store lettelser i gjelden.
Les om IMFs forslag: IMF foreslår gjeldsfrie år og dyrere alkohol for Hellas
Derfor vil heller ikke private investorer våge å satse i Hellas. Derfor krevde IMF et vilkårsløst løfte om gjeldslettelser. Slik gikk det ikke. Det ble et uklart kompromiss.
Politikken overskygger økonomien
For, som alltid under Hellas-krisen, det dreier seg om politikk og politiske begrensninger i eurolandene. Og sjelden har EU hatt flere problemer i fanget på en gang enn nå.
For å fjerne Hellas fra sakskartet før den britiske folkeavstemningen 23.juni var det viktig med en løsning nå. Men flere EU land kunne neppe få tilslutning i sine parlamenter til nødvendige vedtak uten at IMF stilte seg bak et kompromiss - og stiller opp med nye lån til Hellas.
Og slik ser det nå ut til å gå.
IMF vil redde sin anseelse
IMF har sine egne problemer. Fondet brøt sine egne regler allerede da det i 2010 ga Hellas et svært lån uten at det forelå en troverdig plan for å hvordan landet kunne gjenopprette sin kreditverdighet.
Den gangen ble IMF ledet av Dominique Strauss Kahn, som hadde håp om å bli fransk presidentkandidat. Han strakte seg usedvanlig langt for å imøtekomme EU.
Som en kommentator sa før møtet tirsdag- nå gjaldt det for IMF å bote for gamle synder i håp om å få tilbake sin jomfrudom.
Det gikk ikke helt slik.
-Vi viste fleksibilitet, forklarte IMF sjeforhandler Paul Thomson, som på forhånd mest uforsonlig hadde frontet IMFs krav om vedtak om vilkårsløs gjeldslettelse, fra 2018.
Tross alt: Et gjennombrudd
Likevel representerte møtet et gjennombrudd. Tyskland aksepterte at Hellas trenger betydelige lettelser, og eurolandene slutter seg nå i prinsippet til hovedtrekkene i IMFs analyse.
Men omfanget av gjeldslettelsene skal først avgjøres etter det tyske valget i 2018 - og skal være avhengig av økonomiske politikken i Hellas også etter den tid.
Den politiske troverdigheten av løftet om fremtidige gjeldslettelser er det derfor høyst ulike meninger om.
I mellomtiden skal sparepolitikken i Hellas fortsette, etter de linjer Tyskland - og ikke IMF - har ønsket.
- Hvis det ser ut til at vi har bare har utsatt problemene ("kicked the can down the road"), så er det fordi det er akkurat det vi har gjort, sa en EU-kilde etter møtet.
Det ser dessverre ut til å være en nokså god oppsummering.
