Leder

Uakseptabelt valgoppgjør

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

OPPTELLINGEN etter årets stortingsvalg har vært skjemmet av for mye rot. Et utjevningsmandat som Kristelig Folkeparti hadde fått i Rogaland, gikk til Fremskrittspartiet, mens Frp tapte et tilsvarende mandat til KrF i Telemark. I Møre og Romsdal var Frps Mette Hanekamhaug først inne på Stortinget, så ute og deretter inne igjen. Nå tør Hanekamhaug av gode grunner ikke ta noe for gitt før Riksvalgstyret har behandlet valgresultatet i morgen.

MED EN VALGORDNING som gir fra tre til 16 distriktsmandater og ett utjevningsmandat i 19 fylker, er enkelte jevne valgoppgjør ikke til å unngå. Dermed er det heller ikke overraskende at fintelling av stemmene kan føre til forskyvninger i mandatfordelingen. Det kritikkverdige ligger i at de ansvarlige for valgoppgjøret, Kommunaldepartementet og Statistisk sentralbyrå, ikke ser ut til å ha hatt tilstrekkelig innsikt i og oversikt over hva de har holdt på med.

Det er oppsiktsvekkende at oppegående amatørvalgmatematikere avslørte at resultatene i Rogaland og Telemark var feil før SSB oppdaget det. Enda verre er det at de ansvarlige likevel insisterte på at deres egne beregninger var riktige. SSB, med Kommunaldepartementet i ryggen, holdt fast på sin egen prognosemodell lenge etter at det var talt opp så mange stemmer at mandatfordelingen burde ha vært beregnet på grunnlag av avgitte stemmer.

DEPARTEMENTET OG SSB villedet dermed offentligheten. Frp og KrF kan saktens leve med at de begge fikk inn en annen stortingskandidat enn først antatt. Skaden ligger i at de valgansvarlige tviholdt på sine prognoser på en måte som skapte tvil om hele valgoppgjøret er til å stole på. En slik tvil kan ikke ansvarlige myndigheter etterlate seg.

At systemet er så lite kvalitetssikret at en tastefeil i Telemark fører til mandatskifter frem og tilbake i Møre og Romsdal, er heller ikke akseptabelt. Generalsekretær Geir Mo i Frp pekte på hvor alvorlig dette kunne ha vært, da han sa «tenk om det var dette mandatet som avgjorde om det ble rødt eller blått flertall.»

DET ENESTE POSITIVE i alt rotet er at valgdeltagelsen viser seg å være litt høyere enn først antatt. Også her er forklaringen at beregningen av valgdeltagelsen altfor lenge bygget på prognoser i stedet for avgitte stemmer. Men selv de oppdaterte tallene viser at deltagelsen er klart lavere i Norge enn i våre naboland.

Tidligere har vi antydet at det kan være riktig å åpne for stemmegivning gjennom nye kanaler i håp om å øke valgdeltagelsen. Så lenge det hersker så mange uklarheter om et valgoppgjør basert på tradisjonell stemmegivning, er tiden dessverre ikke inne for den type eksperimenter.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Jubel på hjemmebane

  2. A-MAGASINET

    – Vi må reise kjerringa. Derfor må kjerringa reise.

  3. POLITIKK

    Prognose: Borgerlig flertall, Arbeiderpartiet kraftig tilbake

  4. POLITIKK

    Stans for lørdagspost kan gi sen valgavklaring

  5. POLITIKK

    Dette er de nye ansiktene på Stortinget. Og her er de som akkurat ikke kom inn.

  6. POLITIKK

    Ikke siden før årtusenskiftet har en valgkamp vært så uavklart så kort tid før valget. Vi guider deg gjennom dramaet - fylke for fylke.