Leder

Aftenposten mener: Bønder som ikke vil forhandle, tar sjanser

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Bøndene håper Stortinget vil gi mer enn landbruksminister Jon Georg Dale (FrP) og Regjeringen. Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Oppslutningen om bøndenes spesielle forhandlingsrett kan svekkes hvis de også skal ha adgang til bedrive et politisk spill.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Bøndenes organisasjoner har brutt forhandlingene med staten om jordbruksavtalen.

Dermed vil jordbruksavtalen bli fastsatt av Stortinget, uten forhandlinger med bøndene.

Det er dristig av Bondelaget og Småbrukarlaget.

  • Derfor ble det brudd: Steile fronter i jordbruksoppgjøret.

Bondeorganisasjonene bryter på tross av at det ser ut til at Regjeringen var beredt til å akseptere at bøndene får høyere inntektsvekst enn rammen for lønnsoppgjørene på snaut 2,5 prosent.

Bøndenes inntekter fra gården har dessuten økt betydelig når vi ser hele stortingsperioden under ett.

Bønder har spesielle rettigheter

Oppslutningen om jordbruket er stor.

I motsetning til andre næringsdrivende har bøndene gjennom sine organisasjoner en vel innarbeidet rett til å forhandle hvert år med Regjeringen om rammevilkår og statlige tilskudd.

I år har bøndenes organisasjoner kommet til at dette ikke er nok.

I slike situasjoner er vanlig praksis at Stortinget fastsetter at statens åpningstilbud skal gjelde som jordbruksavtale. Slik er det for å avskjære mulighetene for at bøndene skal få en slags dobbelt forhandlingsrett, først med Regjeringen og så med Stortinget.

Nå appellerer bondeorganisasjonene til Stortinget om å overprøve Regjeringen.

Bøndene brøt også i 2014. Da skrev økonomiredaktør Ola Storeng denne kommentaren:

Høyt spill fra organisasjonene

I år er det valgår. Dessuten er Senterpartiet i siget. Begge deler øker sjansen for at bondeorganisasjonenes taktikk kan føre frem.

Denne gevinsten vil i så fall ha sin pris.

Oppslutningen om bøndenes spesielle forhandlingsrett kan svekkes hvis deres organisasjoner også skal ha adgang til bedrive et politisk spill overfor Stortinget.

Seirene ingen vil skryte av

Bondelaget argumenterer med at bønder lever av kroner og ikke prosenter. De vil ha like store kronetillegg som «andre».

Det er ikke enkelt å sammenligne næringsdrivende og lønnstagere. For mange bønder kommer dessuten det meste av inntekten fra virksomhet utenom gården.

I jordbruksoppgjøret forhandles det om regnestykker hvor en forsøker å se isolert på inntekten fra gården.

Men det er neppe noe problem å finne andre grupper, særlig blant lavtlønte, med lavere kronetillegg. Disse vil bøndene neppe sammenlignes med.

Sakens kjerne er at med høyere prosentvise tillegg blir den relative forskjellen opp til høytlønte mindre.

Dette er den målestokken som resten av norsk arbeidsliv forholder seg til. Det er slik inntektsutjevning skjer i praksis.

Det finnes neppe andre organisasjonsledere som ikke ville skryte hvis de for sine medlemmer hadde greid å forhandle frem klart større prosenttillegg enn andre.

Dette er en matematikk som også bondeorganisasjonene bør forholde seg til.

Les mer om

  1. Småbrukarlaget
  2. Jordbruksoppgjøret
  3. Lønnsoppgjør
  4. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. NORGE

    Jordbruksoppgjøret: 1,1 mrd. til bøndene

  2. NORGE

    Bøndene er ikke fornøyd med tilbud på 1 milliard kroner

  3. NORGE

    Enighet i jordbruksoppgjøret: Gir KrF æren for inntektshopp

  4. NORGE

    Brudd i jordbruksforhandlingene

  5. NORGE

    Tørkerammede bønder får ikke krisehjelp

  6. ØKONOMI

    Bøndene vil ha inntil én milliard ekstra på grunn av tørken - landbruksministeren åpner for forhandlinger