Terrorangrepet i Istanbul nyttårsaften ga Tyrkia den verst tenkelige starten på det nye året. Torsdag fant det sted en ny terroraksjon, denne gangen i Izmir. Minst to personer ble drept.
Landet går en usikker og farlig tid i møte.
Faren for nye terroranslag vil etter alt å dømme føre til at unntakstilstanden blir ytterligere forlenget. Det gir igjen rom for nye innstramminger og opptrappet kamp mot opposisjonelle.
Kampen mot IS
Tyrkiske myndigheter er blitt beskyldt for å bruke sin tilslutning til den internasjonale koalisjonen mot Den islamske staten (IS) som et skalkeskjul for å kunne angripe kurdiske separatister. En slik påstand er urimelig i dag. De siste månedene har Tyrkia vært aktivt med i kampen mot IS.
Konsekvensen er at Tyrkia rammes av terrorangrep fra to kanter, hevnaksjoner fra IS og angrep fra kurdisk gerilja.
Ethvert land har rett og plikt til å beskytte sine borgere mot terrorister. Tyrkia er ikke noe unntak.
Men det må skje på rettsstatens grunn. I Tyrkia er det dessverre grunn til å frykte at president Recep Tayyip Erdogan utnytter fortsatt unntakstilstand og kamp mot terror til å undergrave demokratiske institusjoner og stramme sitt eget grep om makten.
Slår til mot sine motstandere
Utviklingen etter kuppforsøket i sommer gir liten grunn til optimisme. Over hundre tusen offentlig ansatte har fått sparken. Ytrings- og forsamlingsfriheten er under knallhardt press. Over 100 mediebedrifter er blitt stengt det siste året, og ikke i noe land sitter flere journalister i fengsel enn i Tyrkia.
Mønsteret er tydelig: Erdogan bruker unntakstilstanden til å slå til mot alle han anser som sine motstandere. I løpet av 2017 håper han å få gjennom grunnlovsendringer som vil gjøre ham enda mer egenrådig og gi hans maktposisjon mer varig, legal forankring.
Bruke dialogen aktivt
I tiden fremover vil Tyrkia sette EU og Europarådet på harde prøver. Det vil være galt å brenne alle broer, ikke bare fordi Tyrkia spiller en nøkkelrolle for å få kontroll over migrantstrømmen mot Europa. Brudd vil også bety at Europa oppgir å påvirke Ankara i moderat retning. En slik linje vil ikke hjelpe det sivile samfunnet i Tyrkia.
Men dialogen og kontaktpunktene må brukes mer aktivt enn i dag i kampen for at menneskerettighetene må respekteres.
Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland fremholdt i høst at Europakonvensjonen og Strasbourg-domstolens rettspraksis fortsatt har gjennomslag i Tyrkia. I så fall er dette et viktig lyspunkt som kan gi grunnlag for en mer positiv utvikling.
Nå ved årsskiftet er det dessverre vanskelig å fastholde en slik optimisme. Tyrkia fremstår som et splittet samfunn, og regimets totalitære trekk blir stadig sterkere.
- Interessert i mer om forholdet mellom EU og Tyrkia? Les denne kommentaren: