Leder

Aftenposten mener: Stortingets snuoperasjon kom i grevens tid

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Stortingspolitikere har bevilget seg selv en etterlønn som er nesten dobbelt så stort som maksimalbeløpet for dagpenger.

En for generøs etterlønn for stortingspolitikere bidrar til å skape politikerforakt.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

For å klargjøre regelverket rundt godtgjørelser for stortingsrepresentanter, har Stortinget nå valgt å samle alle bestemmelsene i én lov. Det er i seg selv et fornuftig initiativ.

Under behandlingen valgte flertallet å gi seg selv et privilegium som er langt fra vanlige arbeidstageres vilkår. I det opprinnelige forslaget skulle stortingspolitikere kunne heve etterlønn i inntil 24 måneder, dobbelt så lenge som i nåværende ordning.

I rene penger ville det gjort at stortingspolitikere kunne heve over 600 000 kroner årlig ved arbeidsledighet i inntil to år. For dem som ikke er stortingspolitikere, er maksimal utbetaling av dagpenger 346 000 kroner i året.

Kan være krevende

Tirsdag ettermiddag kom meldingene om at partiene som stemte for utvidelsen mandag, velger å snu. Det var klokt, og det var i grevens tid.

I innstillingen fra Stortingets presidentskap var det smått med argumentasjon for endringen, utover at flertallet «ser et behov for å åpne for noe større grad av skjønn». Skjønnet skulle bestå i muligheten til å utvide etterlønnsperioden.

Engasjerte borgere skal ikke lide økonomiske tap ved å bruke årevis på å være tillitsvalgte på vegne av folket. Både stortingspolitikernes relativt høye lønnsnivå og deres andre goder, som etterlønnen, har gode begrunnelser.

Men det må gå en grense for hvor lukrativt det skal være å ha sittet på Stortinget. Ved å stemme for en utvidelse av etterlønnsordningen signaliserte politikerne at ytelsene i velferdsstatens ordinære sikkerhetsnett ikke er gode nok for dem.

Få gode argumenter

Da Høyre, SV og Miljøpartiet De Grønne stemte mot denne utvidelsen, var argumentene blant annet hensynet til vanlige folks rettsoppfatning. For de andre partiene kom denne erkjennelsen først etter at de ble utsatt for offentlighetens søkelys.

De argumentene som ble fremført til forsvar for saken, holder ikke mål. Det er riktig at representanter som har spesialiserte yrker kan være faglig utdaterte etter 12 eller 16 år på Stortinget. Men dette er en risiko stortingspolitikere må være villige til å ta.

Dessuten er det mange, også i spesialiserte yrker, som mister jobben i et stadig mer omskiftelig arbeidsliv. Stortingspolitikere befinner seg ikke i en så unik situasjon at den allerede ganske lukrative etterlønnsordningen bør utvides.

Det er nærliggende å tolke mandagens vedtak i Stortinget som en særskilt omsorg for stortingspolitikere. Slikt bidrar til å skape politikerforakt. Det forsto Ap, Frp, Venstre, Senterpartiet og KrF i seneste laget.

  • Andreas Halse skriver: Det er respektløst overfor folk flest å stemme for en lukrativ etterlønnsordning for politikere

Les mer om

  1. Stortinget