Leder

Aftenposten mener: Skattelettelse for investeringer i gründerbedrifter bør prøves

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Bildet viser Andre Emil Weiseth og Karen Dolva under Oslo Innovation Week sist høst. Foto: Jan T. Espedal

Staten bør tenke som en gründer: Teste, feile og droppe det som ikke fungerer.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

NÅR REGJERINGEN I REVIDERT STATSBUDSJETT innfører skattelettelse for investeringer i oppstartsbedrifter, blir det møtt med jubel fra både investorene og gründerne. Slik er det med skattelettelser. De ønskes alltid velkommen av dem som får dem.

I dette tilfellet kaster flere seg inn i jubelkoret. Denne type skatteincentiver har vært et uttalt ønske i årevis, først og fremst fra Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, og fra Venstre.

SV, derimot, slakter forslaget. De mener at skattekuttet treffer for bredt når 40 prosent av norske bedrifter kommer inn under ordningen, og at gevinsten først og fremst går til rike investorer. Det er skivebom.

SELV OM MANGE BEDRIFTER potensielt kan falle inn under ordningen, vil ikke like mange gjøre det når det kommer til stykket. Ingen skattelettelser blir gitt med mindre en investor har så stor tro på bedriften at han eller hun er villig til å risikere pengene sine. Dessuten ønsker ikke alle gründere investorer. Mange vil heller kontrollere bedriften selv. Ofte avgjøres dette valget ikke av penger alene, men hvorvidt investoren har kompetanse og et godt nettverk.

Det SV kunne satt et spørsmålstegn ved, er Venstres overbevisning om at skattelettelsen, som Finansdepartementet antar vil koste 330 millioner kroner årlig, vil skape nye arbeidsplasser.

Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole har anslått at 85-90 prosent av alle nye arbeidsplasser skapes i etablerte bedrifter. Overlevelsesraten er svært lav blant oppstartsbedriftene, og blant dem som overlever, er det få som har vekstambisjoner.

Til gjengjeld viser en OECD-analyse at skarve seks prosent av de nystartede bedriftene i Norge står for halvparten av netto jobbskaping i samme gruppe. Disse bedriftene kjennetegnes gjerne ved at de må gjennom en lengre utviklingsperiode før de får på plass produkter eller tjenester som kan produseres i stor skala. I den perioden er investeringskapitalen deres eiere har stilt til rådighet avgjørende. Den har vært en mangelvare.

Dermed kan det være en god ide å gjøre det mer attraktivt å investere privat kapital i ambisiøse vekstbedrifter. Det skjer en del jobbskapning utenfor de etablerte bedriftene, og vi må ha mer av det. Men når uttellingen er usikker, bør innsatsen være edruelig. Tiltak som fungerer dårlig bør erstattes av tiltak som fungerer godt, eller som bør prøves ut.

HER BØR STATEN TENKE som en gründer: Teste, feile og raskere droppe det som ikke fungerer.

Les mer om

  1. Skattepolitikk
  2. Gründere
  3. Deloitte

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Hvorfor skal man bli gründer i Norge i dag? | Maria Amelie

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Innovasjonspolitikken er lite innovativ. På tide å tenke nytt om nytenkning.

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: MDG går foran i den grønne gründerpolitikken

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Norges Bank og finansministeren fyrer av alle kanonene

  5. MENINGER
    Publisert:

    Formuesskatten gir mindre til fordeling | Elisabeth Holvik

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Mennesker trenger milliarder | Kristin Clemet