Leder

Etatenes frykt for åpenhet må endres

  • Aftenposten Redaksjon
Statens vegvesen har hemmeligholdt rapporter som konkluderer med at trafikkulykker har skyldtes veiforhold.

Statens vegvesen har i en årrekke hemmeligholdt sine ekspertrapporter om årsaken til dødsulykker i trafikken.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

VG avslørte tidligere i år at rapportene viser at veiforhold på stedet har vært en medvirkende faktor til hver fjerde ulykke. I 14 av ulykkene var veiforholdene på ulykkesstedet avgjørende for at tilsammen 15 mennesker mistet livet.

Hverken pårørende, politi, forsvarer eller domstoler fikk tilgang til disse konklusjonene fra eksperter i den såkalte Ulykkesanalysegruppen.

Det betyr blant annet at etterlatte ikke fikk vite om det, når det var veimyndighetenes forsømmelser som var hovedforklaringen på ulykken, og ikke den avdødes egen adferd i trafikken. Dermed fikk de heller ikke grunnlag for å søke erstatning fra det offentlige.

VEL SÅ ILLE er at personer er blitt tiltalt og dømt for bildrap uten at retten har kjent til ekspertvurderingen om at ulykken helt eller delvis skyldtes forhold og mangler ved veien.

Statens vegvesen anså rapportene som interne dokumenter, beregnet for egen læring og ikke egnet til bruk i retten. Da veidirektør Terje Moe Gustavsen skulle begrunne hemmeligholdet overfor VG, forklarte han det også med behovet for å være "hudløs og ærlig med oss selv".

Disse «ærlige» rapportene var altså ikke kjent da tiltaler ble tatt ut og dommer avsagt. Vi kan med andre ord stå overfor tilfeller av justismord.

Statens vegvesen er ikke alene om å sky åpenhet og forsøke å skjerme seg for innsyn og kritikk.

VGs avsløringer førte uunngåelig til at Statens vegvesen måtte endre sin praksis med hemmelighold av ekspertrapportene.

Denne uken ble en 20-åring frikjent i Lagmannsretten for bildrap, etter at veivesenets ekspertrapport ble fremlagt som bevis i retten. Tiltalte hadde kommet ut av veibanen, og fått en skrens som endte i en møteulykke.

RAPPORTEN AVDEKKET det som ikke kom frem ved politiets egen etterforskning i saken, nemlig at asfaltkanten på ulykkesstedet var fire ganger så høy som forskriftene tilsier.

Denne feilen ved veien gjorde at retten konkluderte med at det var årsaker tiltalte ikke kunne lastes for som gjorde at trafikkulykken fikk et så tragisk utfall.

Den vekt retten la på ekspertrapporten, tilsier at også tidligere bildrapsdømte og deres forsvarere bør vurdere å be om innsyn i veivesenets ulykkesanalyser. Det kan vise seg at de har gode grunner til å begjære saken gjenåpnet.

ET UAVHENGIG UTVALG nedsatt av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er nå i gang med å granske hvordan Statens vegvesen har praktisert offentlighet av sine analyser av dødsulykker.

Det er vel og bra. Men det trengs en større oppvask. Denne saken er ikke det eneste eksempelet på en forkastelig forvaltningskultur.

Statens vegvesen er ikke alene om å sky åpenhet og forsøke å skjerme seg for innsyn og kritikk.

Når offentlige etater setter behovet for å beskytte seg selv høyere enn rettssikkerhet og andre overordnede samfunnshensyn, må det gjennomgripende endringer til. Og disse kan ikke bare oppnås ved nye regler og granskninger. Det er kulturen og forståelsen av hvem etatene er til for, som må endres. Ledere på alle nivåer har ansvaret.

Les mer om

  1. Ledelse