Leder

Aftenposten mener: Urovekkende NATO-tvil fra Macron

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

I forrige uke ble den franske presidenten Emmanuel Macron intervjuet i nyhetsmagasinet The Economist.

I intervjuet kom presidenten med en rekke oppsiktsvekkende uttalelser. Blant de sterkeste påstandene var utsagnet om at «Det vi nå opplever, er at NATO-alliansen er hjernedød».

Om man var en av dem som steilet da den amerikanske presidenten Donald Trump for to år siden sådde tvil om den felles forsvarsparagrafen kjent som NATO-paktens artikkel 5, blir man neppe mindre bekymret av Macrons utspill.

Europa står på kanten av stupet, sa Macron, og må derfor begynne å tenke på seg selv som en strategisk, geopolitisk maktfaktor. Dersom regionen ikke gjør dette, vil Europa forsvinne og «ikke lenger være i stand til å kontrollere vår egen skjebne», slo presidenten fast.

Også den tyske forbundskansleren Angela Merkel fastslo for to år siden at tiden da Europa fullt og helt kunne stole på andre, er over.

Kansleren tok likevel avstand fra Macrons utspill i forrige uke og ordla seg slik: «Jeg har sagt flere ganger at vi må ta skjebnen litt mer i egne hender i Europa. Men det transatlantiske partnerskapet er fullstendig uunnværlig for oss.»

Det hører med til historien at Frankrike ikke har tradisjon for å vektlegge NATO særlig sterkt sammenlignet med andre europeiske nasjoner. Frankrike trakk seg som kjent ut av NATOs Militærkomité og forsvarsministermøter i 1966 fordi landet ville ha full kontroll med sine egne atomvåpen, men gjenopptok sin plass i Militærkomiteen i 1996.

Likevel er standpunktet Macron gir uttrykk for, urovekkende. For NATOs strategiske motpart, Russland, vekker det begeistring. Russlands utenrikspolitiske talskvinne Maria Zakharova kommenterte utspillet slik på Facebook: «Dette er gylne ord. En presis beskrivelse av den nåværende tilstanden i NATO.»

Macron har rett i at Europa må være i stand til å ivareta sin egen sikkerhet. Etter at Berlinmuren falt, har mange europeiske land kvittet seg med verneplikten og bygget ned forsvarsbudsjettene. De har økt siden 2014, men brorparten av medlemslandene i NATO ligger stadig godt under 2-prosentsmålet.

Hvert enkelt medlemsland i NATO plikter etter artikkel 3 å utvikle selvstendig forsvarsevne. Leser man presidentens utspill som et spark til landene som ikke overholder denne plikten, er det ikke like sterk grunn til bekymring.

Dessverre er det rimeligere å tolke ham i retning av at han ikke anser NATO-alliansen for å være særlig viktig. Det er dårlig nytt for alliansen og dårlig nytt for Norge.

Les hele saken med abonnement