Leder

Aftenposten mener: Et mindre etnisk delt Oslo er godt nytt

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Vestli er et av områdene som har motsatt utvikling av den generelle trenden: Her er konsentrasjonen av personer med innvandrerbakgrunn blitt sterkere siden 2005. Foto: Jan T. Espedal

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I 2017 bor Oslos innvandrerbefolkning jevnere fordelt utover byen enn for 12 år siden. Det er ett av funnene i SSBs ferske rapport som Aftenposten presenterte mandag. Og det er en oppløftende nyhet, først og fremst fordi det er lett å se for seg et annet og langt dystrere bilde.

I en periode med kraftig økt innvandring og økte økonomiske forskjeller kunne man vente at trenden med at innvandrergrupper grupperer seg sammen, forsterkes. Om innvandrere bosetter i områder der det knapt finnes nordmenn uten innvandrerbakgrunn, vil integreringen kunne bli vanskeligere. For innvandrergrupper som stiller svakere økonomisk enn majoriteten, kan dette raskt bli en nedadgående spiral som øker risikoen for gettoisering og parallellsamfunn.

I verste fall skaper dette varige sosiale skillelinjer som reproduseres gjennom generasjoner. Gettoisering kan også innebære at områder med sosial nød ignoreres av storsamfunnet og derfor også stiller svakere i kampen om ressursene.

Flere tegn taler mot at dette er i ferd med å skje i Oslo: Annengenerasjonsinnvandrere gjør lange og raske klassereiser. Selv om det eksisterer betydelige sosiale utfordringer flere steder i byen, kjennetegnes ikke områdene av forfall og sosial nød som i reelle gettoer. Den intense offentlige oppmerksomheten rundt disse spørsmålene og områdene innebærer heller ikke akkurat noen ignoranse fra storsamfunnet.

Og nå også SSBs rapport om minkende etnisk segregering. Dette funnet gjelder både for østeuropeiske arbeidsinnvandrere og for innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Rapporten er ikke brutt ned på enkeltland, og det er også verdt å notere at enkelte områder har en motsatt utvikling, altså en økende etnisk segregering.

Funnet svekker uansett tidligere hypoteser om at etnisk segregering skyldes kulturell avstand og et ønske om å ivareta sin identitet og egenart sammen med egen etnisk gruppe. Økonomiske forskjeller er trolig hovedårsaken til at innvandrere fortsatt er overrepresentert i enkelte områder, for eksempel ved at en del har begrensede muligheter på boligmarkedet.

Det er liten tvil om at en god del innvandrertette områder i Oslo fortsatt har store levekårsutfordringer. Det er derfor bekymringsfullt at flere tidligere studier har vist økende økonomisk segregering i hovedstaden.

Holmlia nevnes i rapporten som ett av områdene der segregeringen har falt mest, kort tid etter den offentlige debatten om de tunge kriminelle miljøene med utspring fra bydelen. At Oslo blir mindre etnisk segregert løser altså ikke noen problemer i seg selv, selv om det kan forskåne oss fra å få nye.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Innvandring
  3. Arbeidsinnvandring
  4. Boligpriser
  5. Leder