Aftenposten mener: Ja til kvotering av menn
Likestillingslandet Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Offentlig sektor domineres av kvinner, mens det i privat sektor er flest menn. Kvinner er i flertall i helse- og sosialnæringene og undervisningsnæringene, mens menn dominerer i industrien og bygg og anlegg.
Det er også forskjell i lønningene. Mens en kvinne har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 354.000 kroner, har menn 530.100 kroner.
Utdanning
Nå er det også i ferd med å etablere seg et kjønnsskille i skolen, men her er det jentene som drar ifra. Kjønnsforskjellene er blitt større år for år siden 2008, ifølge SSB.
Kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn i alle fylker, og i gjennomsnitt er det en kjønnsforskjell på seks prosentpoeng i landet som helhet.
Enkelte prestisjestudier, med høye karakterkrav, som psykologi, medisin og jus er svært kvinnedominert.
På psykologistudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 80 prosent kvinner og 20 prosent menn på de fleste kullene, ifølge NRK.
Behov for endring
Med den nye diskrimineringsloven vil det nå bli anledning til å positivt særbehandle menn i yrker eller utdanninger som er klart kvinnedominerte.
Hittil har adgangen til særbehandling av menn vært begrenset til stillinger som har med undervisning og omsorg for barn å gjøre. Med en økende kjønnsforskjell i Skole-Norge, samt behovet for mangfold i særlig omsorgsyrkene, er det riktig å endre lovverket.
Nyhetssak om abreidet med ny lov: Horne vraker kjønnsnøytral likestillingslov
Endringen kan få positiv effekt i kraft av at den skaper flere mannlige forbilder. Det var en del av begrunnelsen for eksempelvis loven om kvinner i styrene. Hvis menn ser at andre menn blir sykepleiere, øker sannsynligheten for at flere menn søker seg til yrket.
Kvotering må være et midlertidig tiltak. Og først og fremst må det fremskaffes mer kunnskap om hvorfor gutter ikke holder tritt med jentene på skolen.
Likestillingshensyn
Motargumentet mot lovendringen er at menn tradisjonelt ikke opplever diskriminering ved ansettelser og derfor ikke trenger å særbehandles. I tillegg vil kvotering av menn gå på bekostning av enkeltkvinner. Den vurderingen var den samme da det ble åpnet for kvotering av kvinner.
Hensynet til enkeltsaker må i dette tilfellet vike for de overordnede likestillingshensynene, herunder et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Makten og innflytelsen som ligger i de ulike yrkene er i dag ujevnt fordelt.
Akkurat som man kan særbehandle kvinner i ansettelser til ingeniøryrket bør det være anledning til å særbehandle menn som ønsker å bli sykepleiere.
Her er hovedinnleggene i denne nyeste runden om norsk skole og kjønn:
- 10. februar skrev Camilla Stoltenberg i Morgenbladet: Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle
- 24. februar har kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen en kronikk her i Aftenposten: Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»
- 27. februar svarer økonomiprofessor Einar Lie henne: Det er forskjell på forskjeller
- 1. mars skriver lagdommer Rune Bård Hansen: Guttene er i dagens skole ofre for strukturell kjønnsdiskriminering
- 2. mars skriver Harriet Bjerrum Nielsen: Frafall og prestisjestudier: Gutter er ikke bare gutter
- 2. mars skriver Anki Gerhardsen: Det går alvorlig dårlig med guttene våre. Men mediene reproduserer stereotypier om kjønnsmakt
