Leder

Aftenposten mener: Forsvarsavtalen med USA må ikke sies opp

Amerikanske soldater lander på Værnes i 2017. Med den nye forsvarsavtalen er det klart for fire omforente områder der amerikansk personell skal være utstasjonert.

SV bør ikke få gjennomslag i sikkerhetspolitikken.

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norge får ny regjering i høst. Før den tid skal politiske floker løses opp. Ap, SV og Sp er enige om noe og uenige om mye. Kanskje så mye at en trepartiregjering blir for vanskelig.

Noen av uenighetene er små, men kan være symbolsk viktige. I andre saker vil det være spørsmål mer om fart enn om retning. Men i utenriks- og forsvarspolitikken spriker partiene i helt fundamentale spørsmål.

SV er grunnlagt på motstand mot deltagelse i forsvarssamarbeidet Nato. Etter hvert er andre saker blitt langt viktigere. Partiet drar likevel med seg sitt sikkerhetspolitiske grunnsyn. Derfor er det ingen overraskelse at partiet er kritisk til forsvarsavtalen med USA. Regjeringen inngikk denne tilleggsavtalen i april. Saken er nå på høring. De nødvendige lovendringene er planlagt behandlet i Stortinget til våren.

Det kan bli en av de kinkige sakene i eventuelle regjeringsforhandlinger. Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter avtalen. Til venstre for SV finnes Rødt, som nå målbærer den tydeligste sikkerhetspolitiske opposisjonen.

Tilleggsavtalen er en viktig oppdatering av det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA. Den åpner for såkalte omforente områder på Rygge, Sola, Evenes flystasjoner og Ramsund orlogsstasjon. Disse skal amerikanere ha uhindret tilgang til. På deler av områdene kan USA også ha eksklusiv bruksrett. Anleggene vil likevel være i norsk eie, og avtalen forplikter til løpende dialog mellom partene.

I avtalen er det nedfelt at den ikke endrer norsk basepolitikk. Dette dreier seg om prinsippet om at fremmede styrker ikke skal ha baser i Norge. Om de «omforente områdene» er baser eller ei, kommer nok an på øyet som ser. Men norsk basepolitikk har alltid vært tøyelig og frontene stort sett de samme. I praksis har basepolitikken vært definert som politikken den til enhver tid sittende regjering fører.

Viktigere er det at Norge har sikkerhetspolitisk interesse av at samarbeidet med USA utvikles videre. Balansen mellom avspenning og avskrekking er krevende. Russland vil naturligvis ikke se med blide øyne på flere amerikanere utstasjonert i Norge. Men Norge kan ikke legge for stor vekt på avspenning heller, når naboen i øst driver en stadig mer aggressiv utenrikspolitikk.

Avtalen legger bedre til rette for trening med amerikanske styrker og andre allierte. Det er viktig for Norges muligheter til å forsvare seg selv, selv om Norge også bør utvikle egen forsvarsevne. Men vi er og blir avhengig av Nato og USA i sikkerhetspolitikken. Da må samarbeidet være tilpasset dagens situasjon og utfordringer.

Les mer om

  1. Sikkerhetspolitikk
  2. Utenrikspolitikk
  3. USA