Leder

Aftenposten mener: Distriktsdebatten må nyanseres

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) spør hvorfor vi trenger kommunereform når det går så bra i distriktene. Junge, Heiko / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norge er et mangfoldig land på mange områder. Vi så det ikke minst da oljeprisfallet rammet. Det som ble en krise på Vestlandet, gikk umerkelig forbi i andre deler av landet. I Nord-Norge gikk det så det suste, mens oljerelatert næringsliv slet sitt livs kamp i vest.

Av samme grunn er det også vanskelig å snakke om distriktene som én størrelse. Noen omtaler alt utenfor Oslo som distriktet, noe som må leses som en spøk. Igjen er det enorm forskjell på utfordringene i bykommuner som Trondheim og Bergen, og i små fraflyttingskommuner andre steder i landet.

Så er det mulig å snakke om de store byenes omland som distrikter. Men også her er forskjellene store. På Vestlandet har det lenge vært slik at særlig de bynære kystkommunene vokser og blomstrer i takt med næringer som olje og gass og fisk. Innlandskommunene har strevd mer, i takt med landbrukets svekkede stilling og økende utfordringer for industrien. Dette kan svinge med konjunkturer og større utviklingstrender, men det er sjelden et entydig bilde når vi tar en titt på landets kommuner.

I debatten om sentralisering høres det tidvis ut som om distriktet er én størrelse, og at det er et opprør på gang. Adresseavisen spurte like godt alle ordførerne i Trøndelag. Gjennomgangstonen er at det går bedre enn før, med noen unntak.

Det som synes ganske klart, er at det ikke har foregått noen storstilt nedbygging av distriktene under den blå regjeringen. Det er mulig å være uenig med politikken Regjeringen fører, og peke på utviklingstrekk som går i feil retning. Men det er feil å si at skaden har skjedd. De indikatorene er vanskelige å finne, ut over de langsiktige trendene med flyttemønstre og utviklingen i antall gårdsbruk, som ingen regjering synes å klare å bremse. Det er heller ikke opplagt at disse trendene bare er negative. Det er for eksempel bra at flere flytter til kommuner tilknyttet de store byene hvis det er en konsekvens av at arbeidsmarkedet endrer seg. Det er også helt nødvendig, som tidligere Sp-statsråd Eivind Reiten minner om i NRK, at ny teknologi fører til nye måter å organisere ting på. Det finnes vel ingen i dag som ville kjempe for å avskaffe post-i-butikk, for eksempel.

Norges omstillingsevne handler om forståelse for nødvendige endringer og evne til å svare på behovet for endringer. Da er det nødvendig å være ærlig om at endringer vil slå ulikt ut i ulike deler av landet. Reformer er nødvendige. Kampen må stå om å gjøre dem så gode som mulig.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder
  3. Regjeringen
  4. Sentralisering
  5. Oslo
  6. Distriktspolitikk

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian