Aftenposten mener: Mørk milepæl i Syria-krigen
Krigen i Syria går nå inn i sitt syvende år. Minst 320.000 mennesker er drept i krigen, og halve befolkningen er på flukt.
FNs høykommissær for menneskerettigheter kaller krigen for «den verste menneskeskapte katastrofen verden har opplevd siden andre verdenskrig.»
Skadede barn
Etter seks år med krig er resultatet enorme menneskelige lidelser.
Redd Barna publiserte nylig en rapport om den psykiske effekten av krigen i Syria. Halvparten av syriske barn føler seg aldri eller nesten aldri trygge på skolen og 80 prosent er blitt mer aggressive. Mange går glipp av utdanning, og radikalisering er alltid en fare.
Det er mulig å snakke om en Generasjon krig.
Spillet på bakken
Samtidig som de sivile tapene øker, kompliseres situasjonen på bakken og på det diplomatiske bakrommet.
Den islamske stat er på defensiven både i den irakske byen Mosul og rundt organisasjonens hovedsete i Raqqa, nord i Syria.
De siste dagene har Syrias demokratiske styrker (SDF), som domineres av den kurdiske YPG-militsen, rykket nærmere Raqqa. Disse styrkene støttes av USA.
Samtidig er det uaktuelt for Tyrkia, som også er inne i Syria-krigen, at kurderne tar over Raqqa. Tyrkernes viktigste mål er fremdeles å hindre kurdernes fremgang.
På bakken har man altså en situasjon der NATO-medlemmene Tyrkia og USA gjennom de kurdiske styrkene, ikke er langt fra å være i direkte militær konflikt.
Storpolitikk
For å komplisere situasjonen ytterligere, samarbeider Russland og regjeringsstyrkene med Tyrkia for å hindre kurdisk fremmarsj. Kurderne og regjeringsstyrkene har likevel et sammenfallende mål om å drive IS ut av områder og byer.
For å gjøre lappeteppet komplett, har USA med Donald Trump i spissen, gjort det klart at de ikke ønsker et samarbeid med Iran.
Samtidig har Trump signalisert at han ønsker en felles front med Russland mot IS, og Russland har sagt at de ønsker USA med på fredssamtalene – der også Iran er med.
På den måten speiler den kaotiske situasjonen på bakken seg i det svært krevende diplomatiske arbeidet.
Fra arabisk vår til jihadistisk Disneyland. Syv grunner til at det autoritære er på fremmarsj | Iyad El-Baghdadi
Diplomatisporet
Det finnes lyspunkt. Våpenhvilen som kom på tampen av fjoråret, har holdt uvanlig lenge.
Det har selvfølgelig vært brudd på denne, men skal man forestille seg en fredelig utvikling, må det være å bygge videre på den avtalen.
Fredssamtaler ble gjennomført i Astana i denne uken. Til uken skal samtalene i Genève gjenopptas nok en gang.
Arbeidet langs det diplomatiske sporet går fremover med museskritt, men det er likevel her løsningene på denne grusomme krigen ligger.
Aftenpostens Midtøsten-korrespondent er i Mosul og følger kampene der. Her er noen av hans leveringer hjem:
