Leder

Aftenposten mener: Terroren har flere ansikter

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
En politikvinne snakker med naboer i Finsbury Park, etter at et kjøretøy braste inn i en folkemengde utenfor et muslimsk senter natt til mandag.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Vi har sett det før. I Nice, Stockholm, London og Berlin. En stor varebil dundrer inn i en folkemengde. Bak rattet sitter en radikalisert muslim, oppsatt på å drepe flest mulig. Men da enda en varebil kjørte inn i en folkemengde i London søndag kveld, var noe annerledes. Ofrene var muslimer, og mannen bak rattet var det ikke

Les også

Bil er nytt angrepsvåpen for høyreekstreme. – Ikke så uventet at det drar seg til, sier norsk forsker.

.

Den britiske statsministeren Theresa May har slått fast overfor britiske medier at det dreier seg om en terrorhandling rettet mot Londons muslimske samfunn. Motivet er ikke kjent, men det er nærliggende å tro at terrorangrepet kan ha vært en hevnaksjon på vegne av ofrene for den islamske terroren som har rammet London gjentatte ganger det siste året.

Stemmer det, er det dypt urovekkende.

Reaksjonene på terrorangrepet mot den muslimske menigheten i Finsbury Park har vært mange. Fra glede og entusiasme over gjengjeldelsen til frykt for at en borgerkrig står på trappene. Begge deler er like fjernt. Det er ingen grunn til å feire et terrorangrep på uskyldige borgere, uansett hvilken religion ofrene sverger til, og heller ingen grunn til å frykte en borgerkrig. Terrorgrupper har aldri klart å mobilisere massene.

Men skal terror hevnes med terror, er det god grunn til å frykte økt terroraktivitet.

I forskningen snakkes det mye om kumulativ ekstremisme. Jihadistisk terror inspirerer høyreekstreme voldelige ekstremister og omvendt. Både PST og regjeringen har vært bekymret for en slik utvikling i Norge i årevis, noe som også gjenspeiles i regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voildelig ekstremisme fra 2014.

Les også

Én død og åtte skadet: Varebil kjørte inn i folkemengde ved moské i London

Olivier Roy, fransk professor i statsvitenskap, har forsket på islam og ekstremisme siden midten av 1980-tallet. Han mener at kampen mot terror begynner med kampen mot radikalisering, og at jihadistisk ekstrem vold ikke skyldes radikalisering av islam, men islamisering av radikalisme. Islamistiske terrorister i vesten kommer gjerne fra dysfunksjonelle familier, har bakgrunn fra nattklubber, narkotikahandel, våpen og kriminalitet. De er allerede radikale når de finner en ideologi som passer – ikke ulikt de som rekrutteres til voldelige høyreekstreme miljøer.

Ifølge tall fra C-rex, senter for ekstremismeforskning ved UiO, kostet høyreekstrem terror og vold mer enn 300 menneskeliv i Europa mellom 1990 og 2015. Høyreekstrem terror er et betydelig problem. Det har vi smertelig erfart i Norge.

Mye godt arbeid gjøres allerede i kampen mot radikalisering, på lokalt, nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. Terroren i London natt til mandag er en påminnelse om at flere enn fremmedkrigere er potensielle terrorister.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Terror
  3. London
  4. Radikalisering
  5. Vold
  6. Frykt