Leder

Aftenposten mener: Universiteter og høyskoler må få bestemme mer selv

  • Dagens lederartikkel

Hvis utdanningsministeren ønsker å gi større autonomi til universiteter, kunne hun sette i gang en utredning om konkrete utfordringer og løsninger i sektoren, skriver innleggsforfatterne. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Jeløya-plattformen står det at Regjeringen vil ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets – og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.

På litt mer forståelig norsk betyr det å sette i gang en undersøkelse av om man kan organisere forholdet mellom sektoren og staten på en bedre måte enn i dag. Det høres udramatisk ut å samle inn informasjon om andre mulige løsninger, men forslaget har likevel skapt bølger i det akademiske miljøet.

Motstand

84 akademikere skrev i mai et innlegg i Aftenposten der de ber om å slippe å bruke tid på en slik studie. De mener at «mulighetsstudien» er uegnet til å svare på sektorens utfordringer og frykter at en foretaksmodell er en markedsmodell som vil true forskningsautonomien.

  • Les hele innlegget: Kunnskapsforetak? Nei takk!
  • Flere er kritiske: Det er grunn til bekymring for foretaksmodellen i universitets- og høyskolesektoren

Motstanderne mener med andre ord at en studie nærmest automatisk åpner for en foretaksmodell, og at å se nærmere på organisasjonsform er et ideologisk blindspor.

Det er kanskje forståelig da foretaksmodell står som eksempel i regjeringsplattformen. Like fullt er det få gode grunner til å avvise en debatt før man har skaffet grunnlag for hva diskusjonen skal handle om.

Ulike løsninger

Det er interessant å se nærmere på hvordan en foretaksmodell for sektoren vil kunne se ut. En slik modell måtte naturligvis skreddersys for de særegenheter som høyere utdanning representerer. Den lovfestede akademiske friheten må ikke røres. Uavhengig forskning er en selvfølge.

Samtidig er det på tide å se om en annen modell vil plassere mer av ansvaret for sektoren der det hører hjemme – nemlig hos institusjonene. Mer statlig styring av sektoren er ikke ønskelig, noe som ble tydelig da regjeringspartiet Frp i mars kom med det håpløse forslaget om å vri finansieringen slik at universiteter og høyskoler får betalt for studenter som får jobb.

Flere universiteter og høyskoler sliter med et etterslep av vedlikehold og anskaffelse av nye bygg. En skreddersydd foretaksmodell vil muligens gi større autonomi for de ulike institusjonene å utvikle sin egen campus.

Bred debatt

Kanskje er det slik at det er mulig å kutte ned på detaljstyring av sektoren uten å endre på organisasjon. Kanskje er det også slik at ulike institusjoner vil velge ulike former for tilknytning til staten.

Hovedpoenget er at dette er eksempler på diskusjoner som bør være interessante å ha for alle som arbeider i sektoren. Derfor er det besynderlig at noen ønsker å legge debatten død før man i det hele tatt har begynt kunnskapsinnhentingen.

Studien av ulike tilknytningsformer bør gjennomføres og etterfølges av en bred debatt.

Les mer om

  1. Leder
  2. Høyere utdanning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er grunn til bekymring for foretaksmodellen i universitets- og høyskolesektoren | Graver, Kierulf og Langford

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 6. mai

  3. DEBATT

    Akademisk frihet fra stat og nytte

  4. DEBATT

    Foretaksmodellen: La oss slippe å bruke tid på dette nå igjen – vi vil forske, undervise og formidle!

  5. DEBATT

    Vil regjeringen svekke universitetenes selvstyre?

  6. DEBATT

    Vi er dypt skeptiske til den politiske sentralstyringen som Frp, Ap og Sp nå tar til orde for