Leder

Aftenposten mener: Ja til søndagsåpne butikker

  • Aftenposten Redaksjon
Argumentene for at storsamfunnet skal beskytte oss alle mot kjøpepress og «feil» tidsbruk på søndag er ikke så sterke at de veier tyngre enn valgfriheten som ligger i en viss liberalisering av søndagshandelen, mener Aftenposten på lederplass.

Regjeringen gikk til valg på søndagsåpne butikker. Forhåpentligvis finner Regjeringen sammen med Venstre, og gjennomfører valgløftet.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det finnes mange argumenter mot søndagsåpne butikker, og argumentasjonen farges nødvendigvis av ståstedet til den som argumenterer. De butikkansatte er mot fordi de mister en fridag som store deler av det øvrige arbeidslivet nyter godt av. Arbeidsgiverne og butikkeierne er mot fordi de frykter at kostnadene knyttet til butikkdrift vil øke. Søndag utløser dyrere lønninger, uten at det er gitt at inntjeningen veier opp for det, hevder butikkeierne.

FLERE politiske partier, med Kristelig Folkeparti i spissen, er mot fordi de mener at en dag som skiller seg fra de øvrige ukedagene har en verdi utover det rent økonomiske. Det gjør noe med samfunnet vårt hvis også søndagen blir en handledag, preget av det samme tempoet og jaget som resten av uken.

FÅ AV argumentene er direkte dårlige. Norge er til en viss grad et unntak på søndager, sammenlignet med for eksempel Sverige. Dette setter nordmenn pris på, skal vi tro meningsmålingene. Senest i en måling i Klassekampen lørdagsvarte 64 prosent av de spurte at de ikke ønsker søndagsåpne butikker hele året.

Med dette bakteppet er det lett å falle ned på et nei. Hvorfor innføre noe som så mange er mot?

FOR DET FØRSTE skal ikke Norge styres etter meningsmålinger i enkeltsaker. Det finnes viktige mindretall som aldri ville fått gjennomslag hvis meningsmålinger skulle være førende for mange politikkområder. Ironisk nok vil andre arbeidstakere, som jobber turnus, være blant dem som har direkte nytte av å kunne gjøre innkjøpene sine på for eksempel søndag.

FOR DET ANDRE er det her snakk om å utvide en mulighet som allerede har presset seg frem i form av mer eller mindre logiske regler. Vi kjenner alle Brustadbua, søndagsåpne hagesentre som selger alt mellom himmel og jord, og forskjellen mellom såkalte turistkommuner og andre kommuner. Turistkommunene kan ha søndagsåpne butikker, de andre kan det ikke.

FOR DET TREDJE kan det knapt være et avgjørende argument at en yrkesgruppe mister en fridag. Ansatte i helsevesenet, i mediebransjen, i deler av industrien, og i hotell— og restaurantbransjen har bestandig levd med at også søndag er en mulig arbeidsdag. Det blir de kompensert for, og det må selvsagt butikkansatte også bli.

FOR DET FJERDE er det merkelig at butikkeierne gjør kostnader knyttet til søndagsåpning til forbrukerens problem. I OECDE-undersøkelsen «Evaluating the impact of Sunday trading deregulation» konkluderes det med at søndagsåpne butikker ikke påvirker prisene i nevneverdig grad. I tillegg har det en positiv effekt på sysselsetting og omsetningen av enkelte varekategorier.

AV ALLE argumentene mot er det ønsket om å bevare søndagen som en annerledes dag som egentlig veier tyngst. Likevel, argumentene for at storsamfunnet skal beskytte oss alle mot kjøpepress og «feil» tidsbruk på søndag er ikke så sterke at de veier tyngre enn valgfriheten som ligger i en viss liberalisering av søndagshandelen. Vi må stole på at mennesker i stor grad vet sitt eget beste når det gjelder tidsbruk på søndager, og ikke trenger storsamfunnets begrensninger i akkurat denne saken.

Les også:

Jan Arild Snoen:

Les også

«Thorhild Widvey må enten åpne for søndagsåpne butikker eller gå av som statsråd»

Nyhetssak:

Les også

Rapport:- Søndagsåpent gjør maten enda dyrere

Kjell Magne Bondevik:

Les også

  1. La oss beholde søndagen som en «annerledes dag»

Les mer om

  1. Ledelse