Leder

Aftenposten mener: Viktig gulrot til lærlingebedrifter

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Ansatte med fagopplæring er en etterspurt arbeidskraft på arbeidsmarkedet.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fra 1. januar blir det et krav at bedrifter som utfører oppdrag for stat og kommune, må ha lærlinger i bedriften. Det er en fornuftig regelendring som anerkjenner de bedriftene som tar sitt samfunnsansvar på alvor.

Frafall

Norge står midt i en omstilling av arbeidsmarkedet. Det er et økende behov for ansatte med fagopplæring i mange bransjer, og en stor del av den arbeidskraften som etterspørres er personer med avlagt fag- eller svenneprøver.

Samtidig er det hvert år et sted mellom 8000–9000 elever som ønsker en lærlingplass, men som ikke får det.

Disse elevene kan velge å fortsette i skolen, men realiteten er at rundt halvparten dropper ut, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet og forskningsinstituttet NIFU.

Les også

Frafallet på videregående skole går ikke ned

Vedvarende problem

Mangel på lærlingplasser er ingen ny problemstilling. Tidligere undervisningsminister Reidar Sandal (Ap), uttalte til Dagbladet i 1997 at mangel på lærlingplasser var det store problemet i gjennomføringen av Reform 94.

Siden den gang er det brukt mye penger for å bøte på problemet. Over 1,7 milliarder kroner er gått til ulike tiltak for at flere ungdommer skal komme ut i lære. Særlig er det bevilget midler til bedriftene: Mer penger for hver lærling de tar inn og for hver fagprøve som avlegges.

Resultatene er beskjedne, til tross for at partene i arbeidslivet er blitt enige om et felles mål om å fremskaffe flest mulig lærlingplasser.

Nytt virkemiddel

Det er derfor positivt at Regjeringen nå tar i bruk et nytt virkemiddel og krever bruk av lærlinger ved offentlig innkjøp.

Fra nyttår skal det være lærlinger på alle bygg- og anleggsprosjekter og tjenester som det offentlige betaler for. Kravet gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter i bransjer med særlig behov for læreplasser.

Det vil for eksempel gjelde bygg- og anleggsbransjen og servicebransjer som tilbyr tjenester innen hotell, konferanse, renhold og kantine.

Innkjøpsmakt

Staten skal i utgangspunktet være forsiktig med å detaljregulere det private næringsliv. Det er dessuten alltid en fare for at nye krav fører til mer unødvendig byråkrati.

I dette tilfellet har det offentliges innkjøpsmakt blitt utnyttet for dårlig i arbeidet med å løse et vedvarende samfunnsproblem.

Les også

Her lykkes de best med å få ned frafallet

Det nye regelverket setter også en nedre grense på størrelsen på kontrakten. Dermed er anskaffelsene så store at det uansett vil følge med formelle krav. For statlige myndigheter skal det kreves bruk av lærlinger for kontrakter verdt minst 1,1 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift og med varighet over tre måneder. For fylkeskommunale og kommunale myndigheter er grensen 1,75 millioner kroner.

Eleven har alltid et ansvar selv for å skaffe seg lærlingplass, men bedrift og stat skal legge forholdene til rette. Det nye regelverket er et riktig skritt på veien i en større satsing for å få på plass tilstrekkelig med læreplasser.

Les mer om

  1. Lærlinger
  2. Skole