Leder

Aftenposten mener: Drapet på Jo Cox er et angrep på demokratiet

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

Foto: STEFAN WERMUTH / X90073

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Drap på politikere og andre med makt var det 20. århundrets terrorisme. Mange vil huske for eksempel den nordirske separatistbevegelsen IRAs drap i Storbritannia, Røde Armé Fraksjons drap i Vest-Tyskland, samt Røde Brigaders og mafiaens drap i Italia.

De kriminelle bandenes og politiske ekstremistenes drap på maktpersoner skapte uhygge i sin tid. Etter århundreskiftet er de blitt mindre vanlige, særlig i Europa.

Man kan fristes til å bli litt nostalgisk, for var ikke slike enkeltdrap tross alt bedre enn massemyrderiene av vanlige folk dagens terrorister driver med?

Les også

Jo Cox’ meningsløse død | Frank Rossavik

Annen type usikkerhet

Svaret er både ja og nei. Drap på politikere og andre som er gitt tilliten til å forvalte makt, rammer systemet mer direkte og skaper en annen type usikkerhet. En av grunnene er at hvis noen klarer å drepe en person med reell makt, oppstår det raskt en mistanke om at gjerningsmennene hadde kontakter på innsiden. Mafiaen i Italia hadde nettopp dette.

Når dagens terrorister nesten alltid går etter myke mål, er den viktigste grunnen at de harde er bedre sikret. Dagens terroraksjoner er gjerne mer blodige, men de truer ikke statens sikkerhet eller det politiske systemet som sådan.

Les også

Børsene stiger i Asia etter politikerdrap i Storbritannia

Trusler i månedsvis

Jo Cox var en mellomting mellom et mykt og et hardt mål. Hun hadde ikke mer makt enn en menig stortingsrepresentant i Norge. Cox hadde vært utsatt for trusler i månedsvis, men hadde ikke fått et ordentlig sikkerhetsopplegg ennå. Politiet hadde det under vurdering.

Labour-politikeren var i sin valgkrets for å snakke med borgerne om deres hverdagsproblemer og sikkert også om den forestående folkeavstemningen om EU-medlemskap.

Så ble hun altså brutalt drept. Meldingene tyder på at gjerningsmannen var høyreekstremist og ropte «Britain first» mens han skjøt og hogg kniven.

Les også

Sterke reaksjoner fra hele verden etter politikerdrapet

EU-valget motiv?

Motivet synes å være at Jo Cox var for britisk EU-medlemskap og positiv til innvandring. Nå spekuleres det i om drapet vil påvirke utfallet av folkeavstemningen i neste uke.

Ingen av delene er sikkert. Det er grunn til å minne om drapet på Sveriges utenriksminister Anna Lindh høsten 2003, tre dager før svenskene skulle holde folkeavstemning om å bytte ut kronen med euro. Nei-siden ledet på meningsmålingene, slik den gjør i Storbritannia nå.

Drapsmannen unnslapp i første omgang, og mange trodde Lindh ble tatt av dage på grunn av hennes kamp for å innføre euro. Det viste seg senere at gjerningsmannen var psykisk syk og hatet politikere generelt.

Drapet hjalp heller ikke ja-siden. Nei-siden vant folkeavstemningen med klar margin.

Les også

Aftenpodden: Fredsforhandlinger fra innsiden, «rødgrønt kaos» og Brexit

Barbariet truer

Derimot er det sikkert at drapet på Jo Cox er et angrep på demokratiet, for hun var selvsagt ikke noe tilfeldig offer. Borgerne hadde gitt henne tillit til å representere dem i parlamentet og til å være med på å vedta landets lover. Dette er demokratiets grunnidé – og fordi hun var uttrykk for den, ble hun drept.

Alle drap er et angrep også på samfunnet, men politisk motiverte drap – på politikere eller menneskemengder – er det som virkelig minner oss om hvor kort veien kan være fra sivilisasjon til barbari.

Les mer om

  1. Storbritannia
  2. Europa
  3. Drap