Leder

Aftenposten mener: Arbeid er forutsetningen for velferd

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Veien fra grensen til Norge og inn i arbeidsmarkedet er lang for mange flyktninger Foto: Halvor Solhjem Njerve

Både for innvandrere og etnisk norske må målet være at flest mulig får en fot innenfor i arbeidslivet

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Et godt stykke på vei er grunnlaget for at Norge har en rausere velferdsstat enn de fleste land, at flere deltar i arbeidslivet.

Velferdsstaten står foran økte utfordringer i tiårene som ligger foran oss, ikke minst på grunn av eldrebølgen.

  • Flyktningstrømmen i 2015 ga ny debatt. Hva blir velferdsstatens fremtid?

Brochmann-utvalget, som har vurdert konsekvenser av høy innvandring, gjør rett i å legge stor vekt på betydningen av økt yrkesdeltagelse blant flyktninger. Kostnadene knyttet til flyktninger er ikke er veldig store sammenlignet med de økte offentlige utgiftene som vil følge av eldrebølgen. Men de er heller ikke små. Høyere yrkesdeltagelse er dessuten viktig for bedre integrering.

Forskjellen som dessverre minker

Et felles kjennetegn for de europeiske landene hvor staten har store økonomiske problemer, er at yrkesdeltagelsen er lav.

Dessverre kan det synes som om forskjellen mellom Norge og andre land er i ferd med å bli noe mindre. Innvandringen er ikke den viktigste forklaringen.

Yrkesdeltagelsen blant «menn i sin beste alder» synker. Forsker Knut Røed mener at forklaringen kan være at kunnskapssamfunnet skaper nye sosiale skiller.

Røeds undersøkelse viser menn mellom 28 og 40 år som har foreldre med lav inntekt, får større problemer enn før med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er nesten målbart årskull for årskull. Menn fra familier med høyere inntekt greier seg like bra som før.

Arbeidet må tilpasses menneskene

Når noen faller utenfor arbeidsmarkedet, betyr det både tapte skatteinntekter og økte utgifter til trygdeytelser, kanskje livet ut.

Det største samfunnsmessige tapet er at så mange ikke får brukt sine ressurser. Sykdom og uførhet dømmer for mange til et passivt liv på tross av de ofte både vil og kan bidra hvis arbeidsplasser blir lagt til rette for dem.

I stedet for «borgerlønn» uten krav til arbeidsinnsats, ønsker Røed å gi alle rett til tilpasset arbeid, det han kaller «borgerarbeid». Samtidig ville da utsikten til helt arbeidsfri inntekt bortfalle.

En slik omlegging kunne innføres gradvis, for eksempel et årskull ad gangen.

Staten må åpenbart ta mye av regningen for å få arbeidsgivere til å legge til rette for en slik løsning. Røed tar til orde for at offentlige etater bør få et ekstra ansvar.

Oppslutningen om velferdsstaten er ikke gitt

Forslagene er ikke enkle å sette ut livet, men er likevel vel verdt å overveie.

Staten må fortsatt hjelpe alle som trenger det. Men for alle grupper, enten de er innvandrere eller etnisk norske, må målet være at flest mulig får en fot innenfor i arbeidslivet.

Det dreier seg om velferdsstatens legitimitet.

Les mer om

  1. Velferdsstaten
  2. Arbeidsmarkedet
  3. Flyktninger
  4. Eldrebølge
  5. Innvandring

Relevante artikler

  1. NORGE

    Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger

  2. VERDEN

    Nå slår Sverige oss på arbeidsmarkedet, Tyskland gjør det snart. I Norge faller stadig flere utenfor.

  3. KOMMENTAR

    Hvis Sylvi Listhaug håpet på mer innvandringsbekymring, har Brochmann-utvalget skuffet | Andreas Slettholm

  4. KOMMENTAR

    Denne kurven viser hvorfor det ikke er nok at det går bra med innvandrernes barn

  5. KRONIKK

    Norge har så langt ikke lyktes godt nok i å innlemme flyktninger i arbeidslivet

  6. KRONIKK

    Integrering fra muslimske land går dårlig