Leder

Aftenposten mener: Strø litt sukker på skjeen

  • Dagens lederartikkel

Dagens sukkeravgift er først og fremst til for å skaffe staten inntekter, mener Dyrnes-utvalget, og anbefaler å erstatte den med en avgift som i større grad bidrar til god folkehelse. Shutterstock

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Sukker var årsaken til at store deler av norsk næringsliv surnet for et par år siden. Da Høyre, Kristelig folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre ble enige om et budsjettforlik i 2017, økte nemlig sukkeravgiften med 83 prosent, og avgiften på brus og andre alkoholfrie drikkevarer med 42,3 prosent.

Avgiftsendringen har måttet tåle mye velfortjent kritikk. Den er svakt begrunnet og rammer mer eller mindre tilfeldig. Sukkerfri tyggegummi fikk avgiftsøkning, for eksempel, mens sukkerholdig fløteis ikke fikk det. Norske produsenter og næringslivsorganisasjoner raste over uforutsigbarhet og kundeflukt over svenskegrensen. NHO trakk seg og sine medlemsbedrifter i protest fra det fruktbare samarbeidet med helsemyndighetene om å redusere sukkerinntaket i befolkningen.

I budsjettet for 2019 gikk regjeringen ned i en pussig spagat, der deler av avgiftsøkningen ble reversert.

Omtrent samtidig ga regjeringen et utvalg i oppgave å vurdere avgiften og foreslå endringer som kan gi helsemessige gevinster og sørge for at avgiften havner innenfor EØS-avtalens regler. Denne uken – samtidig som de svenske grensebutikkene startet priskrigen på påskegodt – leverte Dyrnes-utvalget sin rapport.

Den gode nyheten er at utvalget anbefaler å avvikle dagens svakt begrunnede og lite treffsikre avgift, og erstatte den med en avgift som først og fremst er utformet for å oppnå helsegevinster. I dag, mener Dyrnes-utvalget, er avgiften først og fremst til for å skaffe staten inntekter.

Den dårlige nyheten er at utvalget ikke har tatt stilling til hvordan en slik avgift skal utformes, og foreslår å overlate den oppgaven til et annet, fremtidig utvalg. Det betyr at ingen vet hva en avgiftsendring vil koste – og at det kan ta tid å få på plass et velfungerende regelverk.

Næringsmiddelprodusentene er imidlertid tålmodigheten selv, de er mest opptatt av at avgiftsregimet skal bli gjennomtenkt og forutsigbart, og venter gjerne på det. Det er imidlertid på det rene at dagens avgift har så negative effekter at det er uklokt å la dem vente lenge.

Dessuten finnes det grep som kan tas umiddelbart.

Ernæringsprofessor Knut Inge Klepp, som selv satt i Dyrnes-utvalget, foreslår overfor NTB å halvere avgiften på kunstig søtede pastiller og denslags, samt å reversere avgiften på sukkerfri drikke til 2017-nivå. Det vil ikke være nok til å friskmelde hele avgiftsregimet, men antagelig kan det fungere symptomdempende i tråd med Mary Poppins’ medisineringsfilosofi:

Strø litt sukker på skjeen hvis din medisin er sur – da blir den så god og søt.

  1. Les også

    Utvalg vil skrote sukkeravgiften og erstatte den med helseavgift

Les mer om

  1. Sukker
  2. Næringsliv
  3. Grensehandel
  4. EØS
  5. NHO
  6. Helse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Utvalg foreslår å erstatte sukkeravgiften med ny avgift

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Ja til lavere avgift på lettbrus

  3. POLITIKK

    Oslo-byrådet i brev til Stortinget: Regjeringen gir kollektivnæringen ekstraregning på 217 millioner kroner

  4. ØKONOMI

    Sverige vil øke avgiftene på alkohol og tobakk

  5. POLITIKK

    Senterpartiet alene om avgiftskutt på rødgrønn side

  6. SPREK

    Ekspertgruppe foreslår ny sukkeravgift for å få nordmenn til å spise sunnere