Leder

Aftenposten mener: Mindre kjøtt redder ikke verden alene

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Den globale kjøttproduksjonen står for store utslipp. Men nordmenn kan gjøre mye mer for klimaet enn å redusere kjøttinntaket. Foto: Stig B.Hansen

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Da FNs klimapanel publiserte sin rapport Climate Change and Land torsdag denne uken, var meningen å rette oppmerksomheten mot arealbruk i matproduksjon kloden over. Det kunne vært en god anledning til å diskutere vern av matjord i Norge, men den norske debatten gikk som vanlig rett i kjøttfella.

En av anbefalingene i rapporten er nemlig å spise mer planter. Det bør ikke komme som en overraskelse på noen. Den globale kjøttproduksjonen krever for stort areal til produksjon av kraftfôr, for mye vann der det er en mangelvare, og for mye energi.

Det som kompliserer bildet litt, er at anbefalingene ikke kan være like for alle land på kloden. For eksempel er det lite klimavennlig å tvinge inuittene over på et strengt plantebasert kosthold, simpelthen fordi deres lokale ressursgrunnlag tilsier noe helt annet.

Det norske ressursgrunnlaget tillater dyrking av korn og grønnsaker på en nokså liten andel av landarealet. Til gjengjeld kan gress dyrkes på store arealer og bli fôr til drøvtyggere. Men som en konsekvens av innretningen av landbrukssubsidiene spiser melkekyr i Norge slett ikke bare gress, men 43 prosent kraftfôr. Rundt halvparten av dette kraftfôret er norskprodusert. Resten er soya dyrket i Sør-Amerika – der konfliktene om landområdene er høyst reelle – og fraktet til den andre siden av kloden. Soya brukes også til kraftfôr til kylling og fisk. Det er lite klimavennlig.

Norsk kjøttproduksjon preges av overproduksjon til tross for at nordmenn spiser mer enn dobbelt så mye kjøtt som for 50 år siden. Så det er gode grunner til både å roe ned kjøttforbruket og innrette subsidiene til landbruket annerledes, også i et klimaperspektiv.

Men det redder ikke verden alene.

Ifølge FN-rapporten stammer en tredjedel av de globale utslippene fra matproduksjon. Og så kaster vi 25-30 prosent av maten. Noe skades under produksjon eller transport, noe kastes av grossistene, noe i dagligvarebutikker, hoteller, kantiner og restauranter, og noe går i søppelbøtten i private husholdninger.

I Norge gjøres det mye for å redusere dette svinnet allerede. I juni 2017 underskrev fem statsråder og en samlet matbransje en avtale der målet er å halvere matsvinnet innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Dagligvarekjedene tror for øvrig selv at de vil nå dette målet 4–5 år før fristen.

Det er lite sannsynlig at fremdriften er like god i private husholdninger. Det folk flest bør få med seg fra FN-rapporten, er derfor dette: Det er fint om du spiser mindre kjøtt – men du slutte å kaste mat.

  1. Les også

    En tredjedel av utslippene kommer fra matproduksjon. Etterpå kaster vi 25–30 prosent av maten.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. FN
  3. Klimautslipp
  4. Klima
  5. Klimapolitikk
  6. Kjøtt
  7. Bærekraft

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Skal skolene stenges, må det begrunnes med mer enn luftige teorier.

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Følg planen, politikere

  3. LEDER

    Aftenposten mener: God jul, da, Kurt!

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Gjør døren høy, gjør porten vid!

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Åpenhet om diskusjonene rundt koronatiltak er en styrke

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan bruker islam i sitt spill