Aftenposten mener: Bekymringsfull økning i antisemittisme
«Antisemittisme er ikke lenger begrenset til ytre høyre, ytre venstre og radikal islam, det er blitt normalisert», sa Moshe Kantor, leder for European Jewish Congress (EJC), da årets rapport om antisemittisme ble lagt frem ved universitetet i Tel Aviv onsdag denne uken.
«Normalisert» er kanskje en spissformulering, men tallenes tale er klar: Antallet voldsepisoder og andre alvorlige handlinger rettet mot jøder økte med 13 prosent i året som gikk, ifølge rapporten. Fysisk vold, trusler, vandalisme på privat eiendom og synagoger samt angrep mot gravplasser, monumenter og forsamlingslokaler er eksempler på slike hendelser.
På toppen av denne lite ærerike statistikken troner USA. Der ble det i løpet av fjoråret registrert mer enn 100 slike hendelser. En av dem var angrepet mot en synagoge i Pittsburgh i oktober, der 11 ble drept. Storbritannia følger like bak med 65 registrerte hendelser, mens Frankrike og Tyskland begge er notert med 35.
Noe av forklaringen på høye tall i akkurat disse landene ligger i at dette er store land med mange innbyggere, enkelte også med en stor jødisk befolkning. USA, for eksempel, har 5,3 millioner jødiske innbyggere.
Økningen er like fullt bekymringsfull.
Ingeborg Senneset: Jødehatet lever. Det angår også deg.
Norge ser heldigvis ut til å bevege seg i motsatt retning. Rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 viser at det fortsatt finnes stereotypiske forestillinger om jøder i det norske samfunnet, men at disse er mindre utbredt enn i 2011, da en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført. Rapporten fra 2017 var den første som inneholdt en empirisk studie av antisemittisme blant muslimer i Norge.
Ifølge rapporten har én av tre muslimer i Norge negative fordommer om jøder. 12 prosent av hele befolkningen og 20 prosent av det muslimske utvalget mener at vold mot og trakassering av jøder kan forsvares fordi Israel behandler palestinerne dårlig. Dembra-prosjektet, som fulgte 50 ungdomsskoler og videregående skoler i fem år, viste at «jøde» fortsatt er blant de vanligste skjellsordene blant norske elever.
Antisemittismen er med andre ord ikke overvunnet, heller ikke i Norge. Og som historien har vist, er det langt fra sikkert at den noensinne vil bli overvunnet.
Spørsmålet er derfor hvordan den best kan begrenses. Kunnskap er det åpenbare svaret.
Holocaust bør ha en plass i læreplanen også i fremtiden. Kommende generasjoner må kjenne historien og forstå at kritikk av Israel kan være både legitimt og berettiget, mens antisemittisme i alle dens former er forkastelig.
