Leder

Aftenposten mener: Fornuftig med flere kvoteflyktninger, tross alt

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Flyktninger på vei til Norge som del av EUs relokaliseringsprogram. Totalt 1510 – hovedsakelig syrere og eritreere – fikk opphold i Norge i 2016 og 2017.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år kan man lese at Norge skal motta 3000 flyktninger gjennom FNs kvotesystem. Dette er isolert sett en klar økning fra 2018, da Norge mottok 2120.

Men intet politisk kompromiss i Norge er fullendt før det går an å regne seg frem til minst to motstridende konklusjoner.

For man kan også si at antallet kvoteflyktninger i 2019 blir lavere enn snittet fra de siste årene. Dette dersom man teller med de drøyt 1.500 asylsøkerne som har kommet gjennom EUs relokaliseringsprogram. Denne nedgangen er naturligvis Frps foretrukne måte å fremstille saken på. Det er en seier for partiet at de har fått inn i budsjettet at tallet på 3.000 også inkluderer eventuelle nye asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsprogram.

Når Venstre, som ønsker seg langt flere kvoteflyktninger, kan godta dette premisset, er det fordi det er usannsynlig at det vil bli noen ny slik fordelingsmekanisme i EU i løpet av 2019. Sett fra partiets perspektiv er dette en fortsettelse av utviklingen mot betydelig økt mottak av kvoteflyktninger over tid. Og partiet har et poeng i at tallet på 3.000 indikerer et normalnivå, i motsetning til spesialordningen innen EU, som er en etterdønning til den svært unormale flyktningsituasjonen i Europa i 2015. Med Venstres og delvis KrFs medvirkning ser det ut til at vi har fått et varig økt kvoteflyktningnivå.

Nå finnes enda flere måter å se dette på. SV, for eksempel, har i utgangspunktet lite å kritisere Venstre for, all den tid tallet på kvoteflyktninger var langt lavere i deres regjeringstid. Men stortingsrepresentant Petter Eide sier til NRK at dette må sees i sammenheng med antallet asylsøkere som kom til Norges grenser, som i den perioden var langt høyere.

Det er i og for seg riktig at færre totalt kommer til å få flyktningstatus i 2019 enn et gjennomsnittsår under de rødgrønne. I hvert fall så lenge asylankomstene holder seg så lave som de er nå.

Men det er likevel fortjenstfullt å bruke dette handlingsrommet til faktisk å øke antallet som kommer hit gjennom FNs kvotesystem. Det er en langt mer fornuftig og forutsigbar ordning for å gi beskyttelse enn asylsøknader ved grensen, i tillegg til at de menneskelige omkostningene for dem som kommer er langt lavere.

Så får det heller være at økningen ikke er stor nok til å forhindre at Frp også kan fremstille det som en innstramming.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. EU
  3. Innvandring