Aftenposten mener: Et nedslående symbol på elendigheten i Iran

Nasrin Sotoudeh tok imot Aftenposten på sitt kontor i Teheran i fjor. Nå vil regimet holde henne fengslet i 38 år.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Første april er det 40 år siden ayatollah Ruhollah Khomeini erklærte Iran som islamsk republikk. Det har vært en miserabel historie.

Prestestyret i Iran undertrykker sin egen befolkning og respekterer ikke grunnleggende menneskerettigheter. Slik har det vært gjennom hele republikkens eksistens. Den nåværende president Hassan Rouhani skulle bære bud om oppmykning og reform da han tiltrådte i 2013.

Han ønsket «tomme fengsler», sa han. Iran løslot samme høst elleve politiske fanger, deriblant advokaten Nasrin Sotoudeh. Det ble tolket som et av flere tegn på at det var en reell endring på gang i Iran.

Nå er den samme Sotoudeh dømt til 38 års fengsel og 148 piskeslag. Hun var tiltalt for å spre informasjon som gikk imot staten, for å fornærme landets øverste leder og for å være en spion.

Les også

Hun forsvarte kvinners rett til ikke å bære slør. Straffen blir 38 års fengsel og 148 piskeslag.

Sotoudeh har forsvart kvinner som har trosset påbudet om å dekke håret. I rettssaken er en del av bevisførselen at hun har kritisert påbudet, at hun har tatt av seg hijaben under fengselsbesøk og at hun har forsvart andre kvinner som har protestert.

Det er et talende eksempel på Irans manglende rettssikkerhet og angrep på menneskerettigheter. Å forsvare mennesker som står tiltalt, er en av de viktigste gjerninger i et fungerende rettsvesen. I Sotoudehs tilfelle er forsvareroppgaven selve kjernen i anklagene. Straffen er umenneskelig.

Det er altså ingen realisme i at Rouhanis fromme ønske om å tømme fengslene for regimekritikere og menneskerettsforkjempere. Også presidentens uttalelser om at «kvinner må ha samme muligheter, samme beskyttelse og samme sosiale rettigheter» blir tomme ord i et land der manglende hijab fortsatt har strafferamme på ti års fengsel.

Det iranske regimet er presset, med uro og protester i mange byer. Myndighetene har møtt demonstrasjonene med undertrykkelse. Landets økonomi er svak og korrupsjonen stor. Konsekvensene av at USA trakk seg fra atomavtalen i fjor har vært en videre forverring.

Ingen vet hvor sterkt prestestyret står. Hva som skjer den dagen 79 år gamle ayatollah Ali Khamenei dør, er også usikkert.

Men lærdommen fra 40 år tilbake er at forandringene kan komme raskt når de først kommer. Så sent som ett år før revolusjonen omtalte USAs president Jimmy Carter landet som en «øy av stabilitet».

Det er å håpe at det skjer omveltninger, og at disse leder til en forbedret menneskerettighetssituasjon. Irans befolkning fortjener bedre enn et regime som idømmer advokater piskeslag og lang fengselsstraff for å ha forsvart klienter og benyttet sin ytringsfrihet.