Aftenposten mener: Slukkingen av FM-nettet bør granskes
Onsdag denne uken slukkes NRK-kanalene i FM-nettet i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold. Det betyr at drøye 1,8 millioner nordmenn mister disse kanalene. P4, Radio Norge og en del andre fortsetter å sende til 8. desember. Etter det vil det bare være lokalradioer å finne på FM-båndet. Resten av landet har allerede vært gjennom en tilsvarende prosess.
Norge er snart det første landet i verden som ikke lenger har FM. Spørsmålet er om det er noe å skryte av.
Det er gode grunner til at andre nasjoner ikke stresser med å slukke FM. Svenske myndigheter, for å ta det nærmeste eksempelet, mener at kombinasjonen av FM og andre typer digitalradio er godt nok for befolkningen inntil videre, og at en overgang til DAB+ derfor ikke kan rettferdiggjøres. De tar brukernes perspektiv. Hva brukerne ønsker seg, har imidlertid vært påfallende lite diskutert i den norske radiodebatten.
Heller ikke DAB+ som varslingskanal har imponert det svenske kulturdepartementet. Den store teknologiske trenden er at konsumet flytter seg til mobiltelefonen. Kun én telefon på markedet, attpåtil utilgjengelig, inneholder en DAB-mottager. Til gjengjeld inneholder så å si alle smarttelefoner FM-radioer, selv om ikke alle er aktivert.
Svenske myndigheter utlyste denne uken tre nasjonale og 35 regionale FM-konsesjoner med gyldighet til 2026, noe som antyder at en systemovergang ikke er nært forestående.
Det er ikke gitt at svenske myndigheter sitter på alle de riktige svarene. Det er tvert imot gitt at de ikke gjør det. Derfor har de valgt å sette seg på gjerdet og vente, etter prinsippet Viktig melding, lytt til lytterne. Det betyr at det svenske FM-nettet inntil videre må vedlikeholdes. I Norge er denne kostnaden blitt anslått til rundt 100 millioner kroner i året. Sammenlignet med kostnadene forbundet med overgangen til DAB, ikke minst for forbrukerne, er det en liten sum.
Det var bred politisk enighet om å slukke FM-nettet. Likevel fremstår det som en så pussig avgjørelse at mange spør seg hvordan den politiske prosessen egentlig har vært. I august ba en gruppe privatpersoner Riksrevisjonen se nærmere på koblingene mellom Digitalradio Norge AS, NRK, Talkmanngruppen DA og Sahaga AS. Det er et godt sted å begynne for riksrevisor Per-Kristian Foss. Det er dessuten nødvendig å undersøke om personer med økonomisk egeninteresse i overgangen til DAB+ har fungert som rådgivere for Stortinget.
Forhåpentligvis finner riksrevisoren ingenting. Det vil i så fall kunne bidra til å dempe befolkningens mistenksomhet og misnøye knyttet til FM-slukkingen.
Aftenposten presiserer: I den opprinnelige utgaven av lederen sto det at Norsk lokalradioforbund sto bak klagen til Riksrevisjonen. Det er galt, Lokalradioforbundet hadde bare omtalt saken.
