Leder

Aftenposten mener: Innreiseforbudet er fortsatt problematisk

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

President Donald Trumps nye innreiseforbud er et hakk mer moderat enn det forrige, men også dette skaper politisk storm. Foto: Alex Brandon, TT / NTB scanpix

USAs president modererer seg et hakk, men heller ikke det nye dekretet vil føre noe godt med seg.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

To positive aspekter ved Donald Trumps reviderte innreiseforbud kan noteres.

For det første er det positivt at presidenten trakk den første utgaven etter at den hadde støtt på problemer i retten, i stedet for å anke videre.

Dernest er det nye dekretet mer moderat. Viktigst av de positive endringene er at folk som har gyldig visum eller såkalt green card ikke lenger vil bli nektet innreise i 90 dager. Det vil heller ikke flyktninger som har fått opphold fra før.

På den annen side: Det skulle bare mangle.

Dessuten er det to påfallende trekk ved selve presentasjonen. Ett er at det akutte hasteaspektet er borte. De nye reglene skal gjelde først fra torsdag i neste uke. Det første dekretet skulle iverksettes straks, noe som skapte kaos på alle kanter.

Les også

President Donald Trump har signert nytt innreiseforbud

Fraværende Trump

Et annet uvant trekk er at president Trump nå ikke undertegnet dokumentet i offentlighet og så la det frem, han overlot det til tre av sine statsråder.

I sum kan man si at det nye dekretet er mer profesjonelt formulert og at det har bedre sjanser til å overleve de rettslige prøvingene som allerede er på vei.

Substansen er likevel nesten like problematisk. 120 dagers full stopp for alle nye flyktninger som vil ha sin sak vurdert. 90 dagers stopp for alle borgere av Iran, Libya, Sudan, Syria, Somalia og Jemen som vil reise inn i USA, uansett årsak. Irak er nå ute av listen.

Les også

FBI-sjefen sier at Obama ikke beordret en overvåking av Trump. Det tror ikke Trump noe på.

Uklar effekt

Dekretet rammer mange enkeltmennesker hardt og innebærer et stykke på vei en generell mistenkeliggjøring av muslimer.

Samtidig er det vanskelig å se hvordan det skal kunne gi USA økt sikkerhet.

Terroristene som utførte angrepet på New York by og Washington D.C. 11. september 2001 kom fra fire land. Ingen borgere herfra rammes av Trumps innreiseforbud.

USAs sikkerhetsdepartement har, i en intern rapport offentliggjort av nyhetsbyrået Associated Press, vurdert det slik at «opprinnelsesland er en usannsynlig indikator for potensiell terroristisk aktivitet».

Les også

Trump går til direkte angrep på svensk immigrasjonspolitikk

Samarbeid trengs

Kampen mot jihadistisk terror vinnes ikke ved drakoniske tiltak som primært rammer moderate og fredelige muslimer. Kampen må vinnes blant annet gjennom samarbeid med slike. Gjør man dem til fiender, vil det øke rekrutteringen til ekstremistiske miljøer og gjøre det vanskeligere for etterretningstjenester å avverge terrorangrep.

Donald Trumps dekret øker motsetningene og kanskje også terrorfaren. Kanskje gagner denne politikken hans muligheter til gjenvalg, men den gagner ikke USA.

Les flere av Aftenpostens lederartikler:

  1. Les også

    Aftenposten mener: Tyrkia er et stadig større problem

  2. Les også

    Aftenposten mener: Fornuftig å prioritere jernbanetunnel

  3. Les også

    Aftenposten mener: Et tryggere tilbud til gravide

Les mer om

  1. USA
  2. Terror
  3. Immigrasjon
  4. Donald Trump