Trøbbel i vente for Solberg denne høsten

NYHETSANALYSE: Denne høsten er opptakten til neste års valgkamp. I innspurten til stortingsvalget, har Erna Solberg mest å tape.

Kampen om det grønne skiftet blir trolig høstens aller vanskeligste sak. Men det er statsministeren som har mest å frykte denne høsten - og hennes drøm om firepartiregjering.

Drivstoffavgifter og grønt skatteskifte.

Frp har tidligere felt en regjering - til og med en H-ledet regjering - fordi bensinavgiftene økte for mye. Nå har Venstre nærmest truet med å felle dagens om ikke avgiftene øker mer enn det Erna Solberg karakteriserer som «så langt vi kan gå».

Venstre mener Regjeringen har brutt den delen av fjorårets budsjettavtale som omhandler et grønt skatteskifte «av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»

Det gjør ikke saken lettere at inntektene Regjeringen får inn med det Venstre betrakter som en beskjeden avgiftsøkning på drivstoff, skal deles ut igjen til bilistene i form av bl.a. billigere bompengepassering - og ikke billigere miljøvennlige løsninger.

KrFs kvaler om partnervalg

Knut Arild Hareides parti har lenge slitt med «støttepartirollen» - ikke minst med å ha bidratt til en regjering som gir Frp innflytelse. KrF slet til og med da partiet på 2000-tallet samarbeidet tett med bare ett høyreparti.

Etter 2005 konkluderte KrF at partiet tapte stemmer på grunn av at Bondevik II-regjeringen var for preget av Høyres økonomiske politikk og store skattelettelser.

Hareide merker konkurransen fra Sp

Skattelettelser er det blitt denne gangen også. Og en rekke strukturreformer som ikke faller i god jord hos mange av KrFs velgere i Distrikts-Norge. Når KrF ser at Sp stadig kryper oppover på meningsmålingene, blir det fort vanskelig.

På toppen av alt dette irriteres ikke minst KrFs tillitsmannssjikt både av Frps tilnærming og retorikk i innvandrings- og flyktningpolitikken.

Ap kommer til å fri til KrF

Noen i KrF mener partiet derfor må unngå å stenge døren for alle varianter av samarbeid som inkluderer Ap. Og før budsjettforhandlingene kommer ordentlig i gang, må KrF regne med at Ap har kommet med mange budsjettutspill som faller i god jord hos dem.

I en slik situasjon skal KrFs landsstyremøte vedta en uttalelse om hvordan partiet bør forholde seg til samarbeid etter stortingsvalget. Det gjør neppe høsten lettere for Siv Jensen og Erna Solberg.

Det er valgår neste år

11. september 2017 er det valg. Årets statsbudsjett er det såkalte «avskjedsbudsjettet» - det siste de legger frem før valget. Sittende regjering legger også frem 2018-budsjettet, men taper de valget, vil Ap sette gjøre sitt for å endre det.

Det H, Frp, KrF og V har fått utrettet til nå - inkludert kommende statsbudsjett - vil bli brukt av de fire borgerlige partiene i kommende valgkamp. Samtidig vil det de ikke har gjort, bli brukt mot dem. Det gjør årets budsjettforhandlinger ekstra viktige for alle fire.

Gjør de ikke nok mot ledigheten, vil det f.eks. bli brukt av Ap

H, Frp, V og KrF blir sjelden enige om kutt

Derfor kan det f.eks. bli viktig for KrF å kjempe for flere kvoteflyktninger og tidlig innsats i skolen, mens Venstre kanskje vil kjempe ekstra hardt for mer til kollektivtrafikk og billigere utslippsfrie biler, samt rimeligere SFO for lavtlønnede.

Utfordringen blir å skaffe penger til påplusninger på budsjettet. Regjeringen og sentrumspartiene blir sjelden enige om store kutt. Og Frp lar neppe Venstre kutte i deres nylig fremlagte 500-millioners gavepakke til bompengebilistene.

Konkurransen om å være den grønneste

MDG og Venstre kjemper begge for å være de mest klimavennlige blant sentrumspartiene - og de konkurrerer begge igjen med SV. Kampen om det grønne skiftet er derfor ikke bare en kamp mellom Venstre og Regjeringen - men også en «klimakamp» mellom partier som kjemper om de grønne velgerne.

Kampen mot sperregrensen

Parallelt med kampen for et best mulig budsjett for de fire borgerlige partiene, pågår det en kontinuerlig kamp mellom både Venstre, MDG, SV om å unngå å havne under sperregrensen ved valget. Alle disse tre partiene risikerer å havne under fire prosent. Riskoen er også til stede for KrF.

Hvem som vinner, og hvem som taper, er ikke bare av stor betydning for hvert enkelt parti. Det kan også avgjøre hele regjeringskabalen høsten 2017.

Høyre-debatt om bio- og genteknologi

Verdipartiet KrF kommer dessuten til å følge nøye med på hvordan Høyre vil forholde seg til f.eks. eggdonasjon og assistert befruktning til enslige - to av flere etiske dilemmaer Høyre skal ha eget seminarer om 27. oktober. Dersom flertallet i Høyre her vipper partiet mer i retning Ap, kan også det forkludre statsministerens drøm.

Frp synker på meningsmålingene

Etter at asylsøkerne strømmet over grensene i både Finnmark og Svinesund i 2015, økte Frps oppslutning nærmest i takt med Sylvi Listhaug og Frps utsagn om behovet for en stram innvandringspolitikk. Terrorhandlinger knyttet til IS i flere europeiske land kan også ha bidratt i samme retning.

Akkurat nå er det i Norge forholdsvis stille omkring asylpolitikken, og Frp har de siste månedene hatt en synkende oppslutning ifølge valgekspert Bernt Aardals gjengivelse av gjennomsnittet av alle meningsmålingene. Partiet ligger nå under valgresultatet i 2013.

Dette kan selvsagt fort snu. Men en høst der Frp opplever at de sliter med oppslutningen, samtidig som KrF og Venstre frykter økende konkurranse fra henholdsvis mer «distriktsorienterte» og «enda grønnere» sentrumspartier, kan gjøre budsjetthøsten svært vanskelig for Erna Solberg.