Nyhetsanalyse

Kampen om desimalene

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Ap-leder Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg går inn i valgkampen med svært uklar fremtid for eventuelle støttespillere. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Sperregrensen kan bli helt avgjørende for om statsministeren etter valget heter Solberg eller Støre.

Det viser både januarmålingen Respons Analyse har utført for Aftenposten og tre andre ferske målinger. Disse målingene illustrerer også hvorfor det er helt umulig å spå noe sikkert om hvem som sitter med regjeringsmakt etter stortingsvalget.

På målingene for NRK og Klassekampen/Nationen mister Solberg-regjeringen med støttepartiene Venstre og KrF dagens stortingsflertall. På TV2 og Aftenpostens målinger beholder de det.

«Nedrykksspøkelset»

En av forklaringene på dette finner vi i hvilke partier som makter å holde seg over sperregrensen. På dagens måling faller SV igjen under, mens Venstre så vidt er over. På NRKs måling er det motsatt. Men på alle målinger dreier det seg om så små marginer at det er kampen om desimalene vi nå kommer til å være vitne til frem mot valget.

Det eneste noenlunde sikre er at både Venstre og SV sliter med å etablere en oppslutning som fjerner trusselen fra det skumle «nedrykksspøkelset». For valgkamper der man står med ryggen mot veggen, blir sjelden gode.

Heller ikke KrF kan føle seg helt trygg, selv om dagens måling gir partiet en oppslutning på 5,0 prosent. Det er samme nivå som på de andre januarmålingene.

Mye skal gå galt før Knut Arild Hareides parti mister fotfestet og raser under sperregrensen. På den andre siden av denne har vi Miljøpartiet De Grønne (MDG) som en tid så ut til å komme over på en god dag.

Det virker lenge siden. Nå kan det se ut som om partiet skal være fornøyd om det berger Oslo-mandatet.

På TV2s måling mister de også dette. På Aftenpostens januar-måling er MDG derimot inne med brukbar margin.

Voldsomme sprik

Arbeiderpartiet gjør med sine 35,3 prosent det svært bra. På de aller fleste målinger over ganske lang tid nå viser partiet seg frem med en velgeroppslutning langt høyere enn de 30,8 prosentene Ap fikk ved forrige stortingsvalg.

Men målingene spriker voldsomt: I januar får Ap hele 37,8 prosent på Norfaktas måling for Klassekampen/Nationen, mens det på Kantar TNS-målingen for TV2 får den nest laveste oppslutning siden Jonas Gahr Støre overtok som partileder i juni 2014, bare 32,7 prosent.

Det samme gjelder for Fremskrittspartiet som bare får 11,8 prosent i Klassekampen/Nationen, men hele 15,4 prosent på dagens Aftenposten-måling.

Tydelig advarsel

Dette er tall fra målinger som er tatt opp i samme tidsrom og dermed også med bakgrunn i de samme politiske begivenhetene. Det er umulig å vite hvilke av disse tallene som treffer stemningen hos velgerne best. Vi vet bare at alle tallene kan ikke stemme – samtidig.

Sprikene er så store at de ikke bare kan forklares med de feilmarginer som man alltid bør regne med. Slik er dette en tydelig advarsel mot å ta politiske meningsmålinger altfor bokstavelig. Feilkildene er til stede, og mange velgere er i stadig bevegelse.

Valgresultatet er den eneste gyldige fasit.