Nyhetsanalyse

«Moderat vekst» er økonomiens gode hverdag

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

De lever trolig godt med «moderat vekst». Finansminister Siv Jensen bruker statens penger, Oljefondets Yngve Slyngstad (i midten) passer på dem og sentralbanksjef Øystein Olsen setter renten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

NYHETSANALYSE: «Moderat vekst i norsk økonomi fortsetter», forteller Statistisk sentralbyrå. Dette dvaske budskapet er mer enn bra nok.

Norsk økonomi er forlengst tilbake på en «moderat» langsiktig bane etter et par relativt svake år.

«Moderat vekst» høres dvaskt og skuffende ut fra Statistisk sentralbyrå. Slik er det ikke: «Moderat vekst» er veldig bra i en økonomi som i utgangspunktet er i god stand i et land i den materielle verdenstoppen.

Torsdag kom tallene for 2. kvartal i år i nasjonenes regnskap, også kalt nasjonalregnskapet. En oppdatert diagnose kan stilles for norsk økonomi.

En ordnet økonomi som skeier ut med svært høy vekst er ikke noe å trakte etter. Det betyr nemlig også en god sjanse for å skeie ut på nedsiden. «Moderat vekst» er søt musikk for finansminister Siv Jensen og sentralbanksjef Øystein Olsen.

Hele apparatet for økonomisk politikk er innrettet mot å unngå at det svinger i økonomien. Bare se bakover på de siste ti årene med finanskrise i verden og såkalt «oljeprissjokk» i Norge.

Gode krefter hjemme og ute

I den åpne økonomien vår skyldes den «moderate» veksten en kombinasjon av upåvirkelige ytre krefter og egen dyktighet.

Veksten i jobber er tilbake, ledigheten faller og oljeinvesteringene stiger. Oljeprisen har i nesten et halvt år ligget pent over 70 dollar pr. fat, mens kronekursen likevel har holdt seg overraskende svak til glede for alle norske bedrifter som konkurrerer med utlendinger.

Staten er rikere enn noen gang med et Oljefond på over 8.500 milliarder kroner.

LES OGSÅ:

Tall utenfor de tusen hjem

I én av nasjonalregnskapets tabeller står denne tallrekken: 0,7 prosent, 0,8 prosent, 0,4 prosent og 0,5 prosent.

Rekken viser veksten i produksjonsvolumet i Fastlands-Norge de fire siste kvartalene. Veksten er regnet i forhold til forrige kvartal og korrigert for naturlige variasjoner over året, slik at ulike kvartaler kan sammenlignes.

Den forteller at økonomien er inne på en bane rundt 2,5 prosent årlig vekst.

Tallrekken fanger trolig ikke den store interessen i de tusen hjem. Den er fjern og abstrakt. Bare spesielt interesserte diskuterer slikt.

Tall i de tusen hjem

I de tusen hjem er det derimot større interesse for om jobben er trygg, om lønnstillegget er greit og om renten på boliglånet er høy eller lav.

Samtidig er de økonomiske rammene i de tusen hjem svært ulike. En offentlig ansatt har som regel helt sikker jobb, mens en industriarbeider på Vestlandet kan oppleve hyppige permitteringer og oppsigelse. Noen sliter med lån over pipa, andre lever behagelig i et gjeldfritt hus.

Punktum: Renten på vei opp

Om en knapp måned kommer Norges Bank til å sette opp styringsrenten for første gang siden mai 2011. Den har vært på rekordlave 0,5 prosent i over to år.

Norges Banks vurdering av ulike hensyn er at økonomien nå tåler at renten blir satt sakte opp mot et mer normalt nivå.

Dette er et sunnhetstegn for norsk økonomi. Det markerer at nedturen etter oljeprisfallet endelig er over. Den «moderate veksten» tåler høyere rente.

LES OGSÅ:

Snakker om næringslivet

Til tross for at svært få diskuterer tall for utviklingen i fastlandets produksjon, er det et intenst ordskifte i nærheten av tallene.

Temaer som «hva skal vi leve av?», «flere ben å stå på», «det grønne skiftet» og «satsing på kompetanse» fyller konferansesaler, seminarrom, skjermer og samtalene rundt noen middagsbord.

Satt på spissen dreier dette seg om næringslivets fremtid.

Slik bør det også være. To av tre jobber i private bedrifter, næringslivet selger sine varer og tjenester til utlandet slik at vi kan importere, inntjeningen i bedriftene setter rammen for hele økonomiens lønnstillegg og næringslivet står for mye av den teknologiske utviklingen.

Samtidig skal offentlig sektor sørge for utdanning, forskning, barnehager og veier som næringslivet trenger. Offentlig og privat sektor er gjensidig avhengig av hverandre.

Både høy oljepris og svak krone

Siden bunnåret 2016 er det mye som er blitt bedre for næringslivet. På nytt har Norge funnet store oljefelt. Oljeprisen har kommet seg opp over 70 dollar pr. fat.

Og det viktigste av alt og kanskje mest overraskende: Kronekursen har holdt seg meget svak, til tross for høyere oljepris. En gammel sammenheng er brutt – i alle fall inntil videre.

I juli i år var kronen 17 prosent svakere enn i juli 2013, regnet mot valutaene hos konkurrentene til norske industri.

Dermed kan norske bedrifter konkurrere hardere med utlandet ved å kutte sine priser eller styrke inntjeningen i kroner eller gjøre litt av begge deler.

Oljeinvesteringene skal opp

Torsdag kom Statistisk sentralbyrå også med oppdaterte tall for oljeselskapenes investeringsplaner neste år. Planene for neste år er oppjustert fra 155 milliarder i forrige måling til 165 milliarder kroner i målingen som kom torsdag.

Tallene peker også i retning av at investeringene neste år blir vesentlig høyere enn i år. Det vil glede oljefolket som neste uke møter hverandre på den store oljemessen ONS i Stavanger.

Men investeringsprosjektene vil ta slutt. Og det er på langt nær sikkert at oljeselskapene får slippe til i Lofoten og Vesterålen. Investeringsnedturen 2013–2017 kan bli mer enn repetert om noen år. Alle vet at Vestlandet lever farlig. Antall seminarene med tittel «hva skal vi leve av?» vil øke.

Og rundt det hele er handelskrigene president Donald Trump har satt i gang.

I årene fremover blir det garantert mye å gjøre for politikere og økonomer som jobber for å holde «moderat vekst».

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Makroøkonomi
  3. Statistisk sentralbyrå
  4. Øystein Olsen
  5. Siv Jensen
  6. Økonomisk politikk
  7. Næringsliv

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    – Norsk økonomi er i en dyp krise, men utsiktene har bedret seg de siste ukene

  2. ØKONOMI

    Skattelettelse og magre oppgjør: Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg

  3. ØKONOMI

    Ingen lysning for nordmenn i utlandet. Norges Bank spår svak krone til 2022.

  4. ØKONOMI

    DNB Markets spår første renteheving om halvannet år

  5. ØKONOMI

    Oljen gir økt fart i økonomien neste år. Så dabber det av.

  6. ØKONOMI

    2013–2023 blir et tapt tiår for norske lønnstagere. Kan få null vekst i kjøpekraften.