Nyhetsanalyse

Hvordan vil Trump endre verden dersom han er en overraskende suksess?

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator

Trump kom tilbake til USA fra Davosforumet i helgen, og finpusset talen han skal holde til Kongressen tirsdag. Foto: Manuel Balce Ceneta / TT / NTB scanpix

NEW YORK (Aftenposten): I natt vil presidenten fortelle amerikanerne at Trump-oppskriften virker.

Donald Trump holder sin årlige State of the Union-tale tirsdag. Da skal USAs leder gjøre opp regnskap i Kongressen. Lekkasjene fra taleskrivingen i Det hvite hus tyder på at det er en variant av mannen amerikanske kommentatorer nå kaller «Davos-Trump» som vil innta talerstolen i Capitol Hill-bygningen.

Det den litt mer avdempede og forsonende versjonen av presidenten: Han som skryter av økonomisk fremgang og understreker at «Amerika først» ikke betyr «Amerika alene».

To parallelle universer

«Davos-Trump» ble overraskende godt mottatt på eliteforumet i de sveitsiske alpene, ifølge korrespondentkollega Øystein Langberg. Han rapporterer at mange av businesstoppene flommer over av begeistring for Trumps økonomiske politikk og ignorerer «twittersiden» av presidenten.

Det bekrefter et bilde som også begynner å tre frem for alvor i USA: En historie om to parallelle universer.

I det ene er Trump en løs kanon og en skandaløs katastrofe, tynget av turbulens i Det hvite hus og alvorlige mistanker i forbindelse med etterforskningen til Robert Mueller.

I det andre er han en strålende suksess som dundrer i vei med sin politiske agenda og oppnår resultater. Hver dag fyker det ut store nyheter fra begge universene, noe som kompliserer bildet ytterligere.

Ingen vet hvor det vil ende. Men hva betyr det at suksess-fortellingen nå begynner å få fotfeste andre steder enn i Trumps mest hengivne velgerskare? Hva er konsekvensen av Trump-oppskriftens eventuelle suksess på lengre sikt?

Et lite déjà-vu

Trump er en sjelden fugl. Ingen presidenter i moderne tid har oppført seg som ham. Men det situasjonen kan likevel minne litt om Ronald Reagans tid i Det hvite hus.

Reagan ble også latterliggjort som en tullete lettvekter. Av mange ble han sett på som en fare for verdensfreden. Han tok svært kontroversielle politiske grep, som da han sa opp streikende flyvelederne eller stengte psykiatriske institusjoner.

Hans regjering ble også etterforsket i en svært alvorlig sak med både korrupsjon og snuskete internasjonale forbindelser: Iran-Contras-affæren.

Likevel fikk Reagan et enormt gjennomslag. Enten man mener det var genialt eller katastrofalt, kommer man ikke unna at «Reaganomics» satte fart i den markedsliberale, globaliserte økonomien og endret verden radikalt.

Et nytt skattekappløp

Den mest populære ingrediensen i Trump-oppskriften så langt er skattereformen. Næringslivsaktører har nærmest snublet over hverandre for å dele ut bonuser til ansatte og skryte av nyinvesteringer i USA som følge av at selskapsskatten er blitt kraftig redusert.

Trump-regjeringens nye skatteregime har blant annet som formål å trekke hjem store pengesummer som amerikanske selskaper har i andre land, blant annet Irland og Nederland. Apple har allerede kunngjort at de vil flytte en stor del av potten tilbake til USA.

Når verdens største økonomi nå har kastet seg inn i skattekappløpet vil det legge press på andre. Dersom børsoppturen og andre indikatorer fortsetter oppover, kan det føre til et globalt race om å kutte bedriftsskatter. I Tyskland er man allerede bekymret for at selskaper kan migrere til USA, skriver Global Handelsblatt. Kina, Frankrike og flere andre store land har uttrykt lignende bekymring.

  • Trumps skattereform berører alt fra isbjørner i Alaska til milliardærer på Manhattan. Her er hovedpunktene.

Fokus på «brysomme» regler

Det andre store grepet Trump-regjeringen har gjort som kan ha en mulig smitteeffekt, er å fjerne en lang rekke reguleringer. Det gjelder alt fra regler som skulle sikre arbeidstagere bedre sikkerhet på arbeidsplassen, til forbrukerrettigheter og tiltak for miljø og klima.

Da Trump trakk USA ut av Parisavtalen i fjor sommer, fryktet mange at andre land ville følge etter. Det har ikke skjedd. Tvert imot har mange amerikanske delstater gått rundt presidenten og lovet å holde klimamålene. De fleste store internasjonale selskaper har også stadig mer fokus på en grønnere profil.

Men færre reguleringer er en gjenganger når amerikanske næringslivsledere beskriver hvorfor de er mer optimistiske og mer villig til å investere. Det var også et tema i Davos.

– Færre regler gjør det enklere å gjøre business, det begynner også andre utenfor USA å innse, sa finansmannen Jeffrey Rosen til The New York Times.

Trumps rådgivere håper presidenten skal repetere sin opptreden i Davos tirsdag, når han skal tale i Representantenes hus. Foto: Evan Vucci / TT / NTB scanpix

Tøffere retorikk og forhandlingsmetoder

Trump solgte seg inn som en hard forhandler i valgkampen. Han har gått i strupen på Nord-Koreas Kim Jong-un og kastet USA ut reforhandlinger om NAFTA-avtalen med Mexico og Canada. Han har også lagt press på Pakistan og de palestinske selvstyremyndighetene ved å holde tilbake økonomisk støtte.

Det er fortsatt for tidlig å si om Trumps tøffe tilnærming vil bære frukter. Men det tradisjonelle diplomatiet har uansett fått en stor utfordrer i presidenten. Trump har kuttet kraftig i ressursene til utenriksdepartementet. Han utfordrer også internasjonale organisasjoner som FN, NATO og Verdens handelsorganisasjon (WHO). FN er allerede i gang med nedskjæringer.

Det gjenstår å se om Trump-effekten vil være langvarig.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. USA
  3. Det hvite hus
  4. Donald Trump