Nyhetsanalyse

Troverdighet og åpenhet. Kampkraft. Likestilling. Syv punkter er avgjørende når rødgrønn innsats må veies mot blå – om Forsvaret.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Ine Eriksen Søreide (H), forsvarsminister for H/Frp-regjeringen 2013–2017. Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

NYHETSANALYSE: De rødgrønne innførte kjønnsnøytral verneplikt. De borgerlige har gjort flere avdelinger utrykningsklare. Men mye har gått galt for begge i håndteringen av Forsvaret.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), forsvarsminister 2005–2009 og 2012–2013 for de rødgrønne. Foto: Forsvaret

Sjelden har Forsvaret vært debattert som de siste to årene, med fokus på basenedleggelser, beredskap, ny langtidsplan og landmaktutredning.

1) Kampkraft

De rødgrønne arvet i 2005 et utdatert forsvar fra Bondevik II-regjeringen (H, V og KrF) som hverken var det gamle invasjonsforsvaret eller dagens innsatsforsvar.

Det var liten politisk vilje til å satse store penger på Forsvaret. Tverrpolitisk så man heller store gevinster ved å legge om til et «innsatsforsvar», med massive kutt i antall ansatte og øvelser for reserveavdelinger.

Snart fikk Norges bidrag i Afghanistan en helt dominerende plass. Fokuset på forsvaret hjemme forsvant.

De rødgrønne startet en gjenoppbygging og bestilte nye jagerfly, men Forsvarets kampkraft lå nede 2005–2013.

De blå har fokusert på forsvar hjemme, godt hjulpet av en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Men det er stadig lite Forsvaret kan håndtere av militære trusler på egen hånd.

«Forsvaret er i dag ute av stand til å forsvare norske interesser, i Norge», fastslo Forsvarspolitisk utvalg i 2008 i sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret. Bildet viser testskyting med artilleri på Hjerkinn skytefelt. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

  • Hva mener egentlig partiene? Finn ut hva de mener om over 100 politiske spørsmål.

2) Evnen til å forsvare Norge

«Heimevernet tar nå over ansvaret for landforsvaret av Norge,» sa Anne-Grete Strøm-Erichsen i mars 2008. Men var de i stand til det? Aftenposten skrev om et HV der det gikk flere år mellom hver gang soldatene øvet. Noen få skulle få øve 20 dager i året.

F-16-flyene ble oppgradert, men styrker av format som kunne rykke ut og møte en militær trussel i Norge, fantes knapt.

I mai 2005 uttalte generalmajor Jon B. Lilland at Hæren var svekket så mye at den kunne miste evnen til å fungere i moderne strid.

I dag har flere avdelinger fått en skarpere beredskap. I Marinen er flere krigsskip tilgjengelige. Hæren øver mer, men en vurdering fra 2017 tilsier at den kun kan forsvare en liten norsk kommune.

Anne-Grete Strøm-Erichsen fortalte i 2008 at 48 nye kampfly av typen F-35 skulle koste 18 mrd. kroner. I 2017 er prisen for 52 fly beregnet til ca. 60 mrd. kroner. Begge summer er 2014-kroner. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

3) Bevilgninger

I hele den rødgrønne perioden, og spesielt siste del, var det et gap mellom krav til Forsvaret og penger som ble gitt.

De rødgrønne ble også sterkt kritisert internt i Forsvaret, bl.a. av sanitetsgeneral Leif Sverre Rosén, for gjennom måneder å la være å sende nødvendig våpenmateriell og sanitet til Afghanistan.

Angrepet på den norske basen i Meymaneh februar 2006 ble en vekker.

Bevilgningene er økt de siste årene. Spesielt budsjettet for 2015 høstet skryt, og ny langtidsplan varsler store summer til Forsvaret. Men mye avhenger av innsparinger Forsvaret selv skal gjøre.

4) Likestilling

De rødgrønne tok kampen for likestilt verneplikt, til sterke protester også internt i Arbeiderpartiet. I 2014 vedtok et samstemt storting kjønnsnøytral verneplikt. Her forberedes Stine Kvam Graftås på tjeneste i Garden. Foto: Anette Karlsen

Aps forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kjempet for likestilling i Forsvaret. En som strittet imot kjønnsnøytral verneplikt, var Linda Hofstad Helleland. Hun var da kvinnepolitisk leder i Høyre og er i dag kulturminister.

Strøm-Erichsen utnevnte kvinnelige toppsjefer, som generalmajor Kristin Lund i Heimevernet, og åpnet for tvang dersom ikke andelen kvinner ble høy nok. Hennes partifelle Grete Faremo fulgte opp.

Kjønnsnøytral verneplikt ble vedtatt i 2014.

5) Behandling av veteraner

Det tok lang tid før man offisielt anerkjente hva norske soldater var gjennom i Afghanistan, og hvor utilstrekkelig hjelpen var når de vendte hjem.

Strøm-Erichsen tok helhjertede initiativ, godt hjulpet av generalmajor Robert Mood. Faremo fulgte opp også her.

Soldatenes hjemkomst ble oftere flyttet fra støvete parkeringsplasser i bortgjemte militærleirer til steder som Akershus og Bergenus festninger.

Mars 2008. Libanon-veteranene Anders Grindaker og Tom Torgersen forteller Anne-Grete Strøm-Erichsen og Aftenposten om livet med senvirkninger som veteraner. Til høyre daværende sjef for Hæren, Robert Mood. Strøm-Erichsen startet et stort løft for norske veteraner. Foto: Knut Snare

6) Statsrådene

Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap). Forsvarsminister 2005–2009, 2012–13

Vant først mye sympati og ble møtt med respekt. Havnet i miskreditt da hun – med rette – skulle rydde opp i økonomiske misligheter knyttet til kjøp av forsvarsmateriell.

Fikk sviende kritikk av Sivilombudsmannen for forsøket på å presse viseadmiral Jan Reksten ut av jobben. Og for angrep på andre ute av proporsjoner.

Strøm-Erichsen havnet i dyp konflikt med forsvarssjef Sverre Diesen, som mente hun manglet kompetanse.

Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) og forsvarssjef Harald Sunde holder pressekonferanse etter «Alfa»-skandalen i Afghanistan, 27. september 2010. Ordbruk og symboler skulle «tas», samtidig som norske soldater på denne tiden jevnlig var i kamp. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Grete Faremo (Ap). Forsvarsminister 2009–2011

Tok i januar 2010 initiativ til at NATO burde bli mer opptatt av å ivareta landenes egen sikkerhet.

Tapte tillit internt da hun og forsvarssjef Harald Sunde høsten 2010 slaktet norske soldaters opptreden i Afghanistan.

Sterk ordbruk hos enkeltsoldater og norrøne symboler hos Telemark bataljon falt sammen med filmen «Armadillo», der danske soldater i strid ble fulgt på nært hold. Soldater som risikerte livet i Afghanistan følte seg falt i ryggen.

Finn Kristian Hannestad, sjef for Luftforsvaret, og forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) svarer om kampflykjøpet av F-35, juni 2012. Eide var en statsråd som gjorde seg tilgjengelig og som alltid svarte på kritikk. I forsvarskretser ble han vurdert som bedre på sikkerhetspolitikk enn det rent militære. Foto: Fredrik Varfjell, NTB scanpix

Espen Barth Eide (Ap). Forsvarsminister 2011–2012

Verdifull ballast som tidligere statssekretær og fra internasjonal politikk. Populær i NATO.

Men F-16-flyene manglet ammunisjon, materiell ble ikke vedlikeholdt, utstyr til Forsvaret kom ikke som planlagt.

Ine Eriksen Søreide hadde reist land og strand rundt for å gjøre seg kjent med Forsvaret som leder for utenriks- og forsvarskomiteen. Det kom henne til gode da hun ble minister, og sammen med Haakon Bruun-Hanssen offentliggjorde store svakheter ved Forsvaret. Foto: Forsvaret

Ine Eriksen Søreide (H). Forsvarsminister 2013-.

Hadde satt seg inn i Forsvaret som leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Søreide vant respekt utad og internt med åpenhet om tilstandene i Forsvaret. Hun har fått på plass ny bistandsinstruks for samarbeid mellom Forsvaret og politiet, men neppe stanset profesjonsstriden mellom partene.

Søreide har økt forsvarsbudsjettene, men ikke slik hun selv har ønsket. Finansdepartementet sa nei til å bake inn NATO-målet om to prosent av BNP i grunnlaget for ny langtidsplan.

I 2017 har Ine Eriksen Søreide møtt massiv kritikk for mangel på åpenhet om rapporter om Forsvaret. Foto: Jon Olav Nesvold, Jon Olav, NTB scanpix

Søreide holdt Hæren og HV utenfor langtidsplan for Forsvaret. Hun har også blitt anklaget for å ha brutt egen åpenhetslinje:

Før ble det ropt på profesjonelle soldater. Nå skal de ut.

7) Åpenhet og troverdighet

Politi og forsvar trener sammen under øvelse Oslofjord i 2015. De blå vedtok sommeren 2017 ny og langt enklere instruks for hvordan politiet kan be Forsvaret om hjelp der de ikke selv har ressurser nok. Foto: Mats Grimsæth, Forsvaret

De rødgrønne tviholdt på en harmonisk beskrivelse av hva Forsvaret var i stand til. Våren 2013 sa Strøm-Erichsen:

«Vi har i dag et solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute. Dette innebærer en beredskap for krisehåndtering, og etter styrkeoppbygging kan Forsvaret også yte slagkraftig motstand i tilfelle krig.»

Måneder senere ble Forsvarets faktiske beredskap sterkt utfordret av Søreide.

De blå har økt budsjetter, men gjort forsvarsbudsjettene enda mer utilgjengelig. En tallknuser som for eksempel tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme, kaller det «kryptografering».

Både rødgrønne og blå har satset tungt på et høyteknologisk forsvar med lite personell. Uavhengige eksperter peker på at krig i Afghanistan og mot IS har vist at selv ikke titusenvis av bomber nødvendigvis knekker styrker som utnytter lokalkunnskap og som er fast bestemt på å holde ut. Det er på bakken det avgjøres.

Dette sier de – og Sp – om fremtiden

Heimevernsavdeling HV-11 i Møre og Romsdal på trening. Sp vil satse tungt på flere HV-soldater. Den foreløpige landmaktutredningen beskriver dem som verdiløse i moderne, høyintensiv strid. Foto: Richard Brevik, Forsvaret

De blå kaller sin langtidsplan et historisk løft. Ap sier i dag at det må mer penger til.

Sp er enig med Ap. Partiet var først ute med å vedta målet om to prosent av BNP til Forsvaret.

Sp vil øke antall HV-soldater kraftig, og beholde flere baser som er vedtatt nedlagt, som Andøya. HV skal være landsdekkende og desentralisert.

Sp sier de vil styrke alle forsvarsgrener, men fokuserer mye på at flest mulig skal ha våpen hjemme og kunne rykke ut.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Forsvaret
  3. Heimevernet
  4. Forsvarsdepartementet
  5. Landmaktutredningen
  6. Sivilombudsmannen
  7. Espen Barth Eide

Stortingsvalg 2017

  1. NORGE
    Publisert:

    Stortingspresidenten åpnet Barnas valg på Eidsvoll

  2. DEBATT
    Publisert:

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Ti grunner til at han slår opp med Solberg og Jensen

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Ap vil foreslå asylendringer snarest

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Slår opp med Erna Solberg og Siv Jensen på onsdag

  6. POLITIKK
    Publisert:

    – It ain't over till the fat lady sings, sa Trine Skei Grande – på vei inn til møtet i statsministerboligen.