Troverdighet og åpenhet. Kampkraft. Likestilling. Syv punkter er avgjørende når rødgrønn innsats må veies mot blå – om Forsvaret.
NYHETSANALYSE: De rødgrønne innførte kjønnsnøytral verneplikt. De borgerlige har gjort flere avdelinger utrykningsklare. Men mye har gått galt for begge i håndteringen av Forsvaret.
Sjelden har Forsvaret vært debattert som de siste to årene, med fokus på basenedleggelser, beredskap, ny langtidsplan og landmaktutredning.
1) Kampkraft
De rødgrønne arvet i 2005 et utdatert forsvar fra Bondevik II-regjeringen (H, V og KrF) som hverken var det gamle invasjonsforsvaret eller dagens innsatsforsvar.
Det var liten politisk vilje til å satse store penger på Forsvaret. Tverrpolitisk så man heller store gevinster ved å legge om til et «innsatsforsvar», med massive kutt i antall ansatte og øvelser for reserveavdelinger.
Snart fikk Norges bidrag i Afghanistan en helt dominerende plass. Fokuset på forsvaret hjemme forsvant.
De rødgrønne startet en gjenoppbygging og bestilte nye jagerfly, men Forsvarets kampkraft lå nede 2005–2013.
De blå har fokusert på forsvar hjemme, godt hjulpet av en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Men det er stadig lite Forsvaret kan håndtere av militære trusler på egen hånd.
- Hva mener egentlig partiene? Finn ut hva de mener om over 100 politiske spørsmål.
2) Evnen til å forsvare Norge
«Heimevernet tar nå over ansvaret for landforsvaret av Norge,» sa Anne-Grete Strøm-Erichsen i mars 2008. Men var de i stand til det? Aftenposten skrev om et HV der det gikk flere år mellom hver gang soldatene øvet. Noen få skulle få øve 20 dager i året.
F-16-flyene ble oppgradert, men styrker av format som kunne rykke ut og møte en militær trussel i Norge, fantes knapt.
I mai 2005 uttalte generalmajor Jon B. Lilland at Hæren var svekket så mye at den kunne miste evnen til å fungere i moderne strid.
I dag har flere avdelinger fått en skarpere beredskap. I Marinen er flere krigsskip tilgjengelige. Hæren øver mer, men en vurdering fra 2017 tilsier at den kun kan forsvare en liten norsk kommune.
3) Bevilgninger
I hele den rødgrønne perioden, og spesielt siste del, var det et gap mellom krav til Forsvaret og penger som ble gitt.
De rødgrønne ble også sterkt kritisert internt i Forsvaret, bl.a. av sanitetsgeneral Leif Sverre Rosén, for gjennom måneder å la være å sende nødvendig våpenmateriell og sanitet til Afghanistan.
Angrepet på den norske basen i Meymaneh februar 2006 ble en vekker.
Bevilgningene er økt de siste årene. Spesielt budsjettet for 2015 høstet skryt, og ny langtidsplan varsler store summer til Forsvaret. Men mye avhenger av innsparinger Forsvaret selv skal gjøre.
4) Likestilling
Aps forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kjempet for likestilling i Forsvaret. En som strittet imot kjønnsnøytral verneplikt, var Linda Hofstad Helleland. Hun var da kvinnepolitisk leder i Høyre og er i dag kulturminister.
Strøm-Erichsen utnevnte kvinnelige toppsjefer, som generalmajor Kristin Lund i Heimevernet, og åpnet for tvang dersom ikke andelen kvinner ble høy nok. Hennes partifelle Grete Faremo fulgte opp.
Kjønnsnøytral verneplikt ble vedtatt i 2014.
- Etter seks måneder med likestilt verneplikt: – Jentene har mindre frafall enn guttene.
5) Behandling av veteraner
Det tok lang tid før man offisielt anerkjente hva norske soldater var gjennom i Afghanistan, og hvor utilstrekkelig hjelpen var når de vendte hjem.
Strøm-Erichsen tok helhjertede initiativ, godt hjulpet av generalmajor Robert Mood. Faremo fulgte opp også her.
Soldatenes hjemkomst ble oftere flyttet fra støvete parkeringsplasser i bortgjemte militærleirer til steder som Akershus og Bergenus festninger.
6) Statsrådene
Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap). Forsvarsminister 2005–2009, 2012–13
Vant først mye sympati og ble møtt med respekt. Havnet i miskreditt da hun – med rette – skulle rydde opp i økonomiske misligheter knyttet til kjøp av forsvarsmateriell.
Fikk sviende kritikk av Sivilombudsmannen for forsøket på å presse viseadmiral Jan Reksten ut av jobben. Og for angrep på andre ute av proporsjoner.
Strøm-Erichsen havnet i dyp konflikt med forsvarssjef Sverre Diesen, som mente hun manglet kompetanse.
Grete Faremo (Ap). Forsvarsminister 2009–2011
Tok i januar 2010 initiativ til at NATO burde bli mer opptatt av å ivareta landenes egen sikkerhet.
Tapte tillit internt da hun og forsvarssjef Harald Sunde høsten 2010 slaktet norske soldaters opptreden i Afghanistan.
Sterk ordbruk hos enkeltsoldater og norrøne symboler hos Telemark bataljon falt sammen med filmen «Armadillo», der danske soldater i strid ble fulgt på nært hold. Soldater som risikerte livet i Afghanistan følte seg falt i ryggen.
Espen Barth Eide (Ap). Forsvarsminister 2011–2012
Verdifull ballast som tidligere statssekretær og fra internasjonal politikk. Populær i NATO.
Men F-16-flyene manglet ammunisjon, materiell ble ikke vedlikeholdt, utstyr til Forsvaret kom ikke som planlagt.
Ine Eriksen Søreide (H). Forsvarsminister 2013-.
Hadde satt seg inn i Forsvaret som leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Søreide vant respekt utad og internt med åpenhet om tilstandene i Forsvaret. Hun har fått på plass ny bistandsinstruks for samarbeid mellom Forsvaret og politiet, men neppe stanset profesjonsstriden mellom partene.
Søreide har økt forsvarsbudsjettene, men ikke slik hun selv har ønsket. Finansdepartementet sa nei til å bake inn NATO-målet om to prosent av BNP i grunnlaget for ny langtidsplan.
Søreide holdt Hæren og HV utenfor langtidsplan for Forsvaret. Hun har også blitt anklaget for å ha brutt egen åpenhetslinje:
- Hun graderte en rapport om at Forsvaret ikke er i stand til beskytte sentrale samfunnsinstitusjoner. Riksrevisjonen slaktet graderingen.
- Hun ville utsette en statusrapport om hær og HV til etter valgkampen, og departementet stanset i sommer en FFI-rapport om HV som fremsto som klar.
- Her er det foreløpige forslaget til morgendagens hær og heimevern.
Før ble det ropt på profesjonelle soldater. Nå skal de ut.
7) Åpenhet og troverdighet
De rødgrønne tviholdt på en harmonisk beskrivelse av hva Forsvaret var i stand til. Våren 2013 sa Strøm-Erichsen:
«Vi har i dag et solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute. Dette innebærer en beredskap for krisehåndtering, og etter styrkeoppbygging kan Forsvaret også yte slagkraftig motstand i tilfelle krig.»
Måneder senere ble Forsvarets faktiske beredskap sterkt utfordret av Søreide.
De blå har økt budsjetter, men gjort forsvarsbudsjettene enda mer utilgjengelig. En tallknuser som for eksempel tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme, kaller det «kryptografering».
Både rødgrønne og blå har satset tungt på et høyteknologisk forsvar med lite personell. Uavhengige eksperter peker på at krig i Afghanistan og mot IS har vist at selv ikke titusenvis av bomber nødvendigvis knekker styrker som utnytter lokalkunnskap og som er fast bestemt på å holde ut. Det er på bakken det avgjøres.
Dette sier de – og Sp – om fremtiden
De blå kaller sin langtidsplan et historisk løft. Ap sier i dag at det må mer penger til.
Sp er enig med Ap. Partiet var først ute med å vedta målet om to prosent av BNP til Forsvaret.
Sp vil øke antall HV-soldater kraftig, og beholde flere baser som er vedtatt nedlagt, som Andøya. HV skal være landsdekkende og desentralisert.
Sp sier de vil styrke alle forsvarsgrener, men fokuserer mye på at flest mulig skal ha våpen hjemme og kunne rykke ut.
