Disse tre tallene forteller hvor stort problem USA har med skoleskytinger – og hvorfor de trolig vil fortsette.
NYHETSANALYSE: Siden 2013 har USA opplevd i gjennomsnitt én skoleskyting i uken. Ingenting tyder på at volden vil avta.
Minst 17 mennesker er drept i onsdagens skoleskyting i Florida – den nest dødeligste i nyere amerikansk historie. En 19 år gammel antatt gjerningsmann er arrestert.
Det eneste som er uvanlig med historien, er at han ikke endte massedrapet ved å ta sitt eget liv.
Skoleskytinger er nemlig blitt såpass utbredt i USA at det ikke lenger vekker sjokkreaksjonene de ville gjort for noen år siden.
Bare i 2018 er det blitt utløst skudd på eller like ved amerikanske utdanningsinstitusjoner hele 18 ganger, ifølge organisasjonen Everytown for Gun Safety.
De siste fem årene har det i gjennomsnitt blitt gjennomført én skoleskyting i uken i USA, ifølge organisasjonen.
Diskusjonen om våpenkontroll er fastlåst i ideologiske skyttergraver – politikere på venstresiden vil ha sterkere kontroll, mens høyresiden tviholder på den grunnlovsfestede retten til væpnet selvforsvar.
Her er tre tall som forklarer omfanget av USAs skoleskytinger – og hvorfor de trolig vil fortsette.
Tall 1: 150.000
Siden Columbine-massakren for 19 år siden har så mange som 150.000 amerikanske elever ved minst 170 amerikanske skoler opplevd en skoleskyting, ifølge en beregning utført av The Washington Post.
Barn ned i seksårsalderen lever nå med traumene etter hva de opplevde i disse skyteepisodene.
– Et betydelig antall barn kommer til å slite med dette. Det er slående hvordan én hendelse kan skape et ekko som påvirker så mange flere individer enn hva folk innser, sier Bruce D. Perry, en psykolog som har jobbet med familiene som ble omfattet av massakrene på Columbine og barneskolen Sandy Hook, til The Washington Post.
Tall 2: 3800
Det vanligste våpenet i amerikanske masseskytinger er halvautomatiske rifler av typen AR-15. Florida-massakren ble også utført med et slikt våpen.
En AR-15-rifle kan koste så lite som 500 dollar (rundt 3800 kroner) i en amerikansk våpenbutikk. Salget av disse våpnene har økt kraftig de siste årene, og det finnes nå rundt 15 millioner av dem i amerikanske hjem, ifølge våpenlobbygruppen NRA.
Tall 3: 3,3 milliarder
NRA har utviklet seg til å bli en betydelig politisk aktør med utstrakt lobbyvirksomhet mot politikere på den amerikanske høyresiden.
I 2016 brukte organisasjonen hele 419 millioner dollar (3,3 milliarder kroner) på å fremme argumentet om amerikanernes rett til å eie våpen, ifølge NRAs egne regnskapstall. Det var en økning på 100 millioner fra 2015.
Mye av pengene brukes på å fremme enkeltpolitikere. Donald Trump, for eksempel, fikk 30 millioner dollar (230 millioner kroner) av NRA i 2016-valgkampen.
Donasjonene gir NRA stor politisk makt. For mange politikere på høyresiden vil det være risikabelt å legge seg ut med organisasjonen.
Polariseringen er også svært stor i det amerikanske samfunnet. Mens 70 prosent av republikanske velgere mener at retten til å bære våpen er viktigere enn innstramminger i våpenlovene, sier kun 20 prosent av demokratiske velgere det samme, ifølge Pew Research Center.
Etter Florida-skytingen er det ikke kommet noen krav fra konservative amerikanske politikere om økt våpenkontroll. I stedet tilbyr de «tanker og bønner» til de etterlatte. Det er dermed ingenting som tyder på at volden på amerikanske skoler vil avta.
Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.
Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.
