Spisse kanter og konkrete løfter er luket ut av Høyres programforslag
Nå skal til og med skattelettelsene være «moderate». Høyres forslag til nytt program er såpass rundt i kantene at det blir stadig vanskeligere å se tydelig forskjell på Ap og Høyre.
Husker du bråket rundt Høyre forslag om å innføre karakterer i grunnskolen? Eller partiets ønske om mer søndagshandel og forbud mot tigging?
Alt dette er luket ut fra det programforslaget som skal behandles på Høyres landsmøte denne helgen.
Også forslaget om å fjerne fedrekvoten er strøket av flertallet i programkomiteen.
Høyre legger seg ut med brede velgergrupper når flere av disse standpunktene skal forsvares.
Modernisere blir et synonym for å liberalisere
Etter en gjennomgang av programmet, sitter man igjen med et inntrykk av at Høyre i enda større grad enn tidligere forsøker å tone ned kontroversielle synspunkter.
Forslaget om en sammenslåing av dagpenger og arbeidsavklaringspenger kan være et unntak, men det skal i første omgang bare utredes. Nyorientering i narkotikapolitikken kan tolkes som et annet, men der går ikke Høyre i front. Det er ikke lenger særlig vågalt å foreslå at samfunnets oppfølging av folk som bruker og besitter illegale rusmidler skal overføres «fra justissektoren til helsetjenesten».
Ordvalget i programmet bidrar også til å tone ned hva partiet egentlig vil: Høyre vil modernisere byråkratiet, konsesjonsloven (for kjøp av landbrukseiendommer), odelsloven, havneloven og regelverket i bygningsloven – og ha en «en moderne arbeidsmiljølovgivning».
Det positivt ladede ordet «modernisere» sier mindre om kursen enn ordet «liberalisere», som kan være mer politisk splittende.
Gjengir status quo uten å signalisere retning
Bevæpning av politiet er et omdiskutert tema. På forrige Høyre-landsmøte endte partiet med å vedta at det ville «vurdere å åpne for generell bevæpning av norsk politi.»
I utkast til nytt program sies det at Høyre vil «tillate bevæpning av politiet i særlige situasjoner når trusselvurderingen tilsier et ekstra sterkt behov for å beskytte sivilbefolkning og viktige samfunnsinstitusjoner.»
Det kan mange partier stille seg bak. Det samme kan de gjøre når Høyre ønsker «et synlig og effektivt politi som bidrar til å forebygge, bekjempe og oppklare kriminalitet, og som forhindrer terror og radikalisering».
Kulepunkter i et partiprogram pleier å være mer tiltaksrettede eller si noe om en ønsket retning.
Det er f.eks. ikke lett å se retningen når partiet ønsker «et straffenivå som samsvarer med alvoret i den kriminelle handling. For forbrytelser som drap, grov vold, voldtekt, overgrep, menneskehandel, terror og alvorlig narkotikakriminalitet skal straffen være særskilt skjerpet».
Vil ikke fjerne hele formuesskatten
Når et stort parti sitter i regjering, blir programmet preget av det. Det kan lett blir rundere i kantene. I likhet med Ap vet Høyre at det med stor sannsynlighet kan bli det største partiet i en regjering. Da gjelder det for begge å droppe forpliktende løfter det kan bli kostbart å innfri.
Det er forklaringen på at til og med skattelettelsene nå omtales som «moderate» og at forrige programs formulering om å «trappe ned og på sikt fjerne formuesskatten» er endret til at bare formuesskatten på «arbeidende kapital skal reduseres og fases ut ...»
Det er ikke sikkert landsmøtet vil ha det like vagt, hverken om skatt eller når Norge skal bruke to prosent av BNP på Forsvaret.
Når halve programkomiteen ønsker gratis barnehage og gratis SFO, skal heller ikke det koste penger, men finansieres av at man fjerner barnetrygden.
Dette er ett av temaene som splitter Høyre for tiden – ved siden av synet på eggdonasjon og som alltid: synet på å fjerne karakteren i sidemål.
Til tross for en del tåkedotter i forslaget, er det ikke vanskelig å skimte hovedretningen til et konservativt, borgerlig parti. Men lite av plassen i programmet brukes til å vise det.
Er Ap dette partiets hovedmotstander?
Ved å fjerne kontroversielle standpunkter som nevnt innledningsvis i tillegg til at Høyre forlengst har gått inn for å bevare dagens sykelønnsordning og å videreføre dagens alkoholpolitikk, legger Høyre seg enda mer mot sentrum – og dermed også nærmere Ap.
Det gjør at velgerne får en stadig vanskeligere jobb med å forstå at Ap og Høyre er hovedmotstandere. De to partienes programmer er ganske like både når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk, familiepolitikk, skolepolitikk, innvandrings- og integreringspolitikk, klima- og miljøpolitikk, rovdyrpolitikk og f.eks. justispolitikk. De to partiene står også bak samme pensjonsreform og har inngått et skatteforlik.
- Ta quizen. Hvem mener dette, Ap eller Høyre?
Begge vil vinne middelklassen
Skillelinjene kommer mest frem i synet på i hvilken grad private skal slippes til i offentlig sektor, i synet på skattelettelser, arbeidsmiljøloven og hvor store overføringer som skal gis til f.eks. bønder.
Så lenge begge skriver partiprogram med tanke på å vinne de såkalte «lillavelgerne»: middelklassevelgere som er opptatt av at «ting er på stell», men ikke så mye om hvordan det skjer, blir programmene mer og mer like.
- Podkasten Aftenpodden har med Høyres Tina Bru denne uken, i en Høyre-spesial om blant annet landsmøtet, ny Høyre-politikk og 8. mars. Abonner i Itunes her, eller lytt i spilleren under:
