Nyhetsanalyse

Hvilken digital kanal er brukt i forsvinningssaken?

  • Trond J. Strøm
    Trond J. Strøm
    Journalist / researcher

NYHETSANALYSE: Hva slags digital plattform er det som har gjort kommunikasjonen med de antatte kidnapperne av Anne-Elisabeth Hagen (68) så vanskelig? Her er tre mulige svar.

I eneboligen i Sloraveien i Lørenskog, som Anne-Elisabeth Hagen antas å ha blitt bortført fra, ble det funnet et skriftlig dokument. I tillegg har politiet fortalt at det er benyttet en digital kommunikasjonsplattform.

Politiinspektør Tommy Brøske ved Øst politidistrikt bekreftet på den første pressekonferansen at det er snakk om en digital plattform hvor man må betale for å svare. Det skal være utfordrende å kommunisere på plattformen.

På en pressekonferanse torsdag 24. januar, fortalte Hagen-familiens bistandsadvokat Svein Holden at familien mottok en ny melding 16. januar.

Hva slags kommunikasjonskanal kan det være?

Politiet sier at gjerningspersonene i forsvinningssaken bruker en digital kommunikasjonsplattform som krever penger for å svare og skal være krevende å bruke. Men de vil ikke si mer om plattformen. (Illustrasjon). Foto: Ranjith Ravindran / Shutterstock / NTB scanpix

Mulighet nr. 1: Meldinger i kryptooverføringer

En digital melding kan være formidlet i den såkalte blokkjeden til en kryptovaluta. Blokkjeden er kryptovalutaenes «regnskapsbok». Her lagres alle transaksjoner til evig tid, med opplysninger om beløp og fra- og til-konto.

I kryptovalutaen monero er det én åpenbar mulighet til å skrive og overføre en tekst fra betaler til mottager:

Når man foretar en transaksjon av monero fra en bruker til en annen, kan man fylle ut et felt for transaksjons-ID. Det finnes ett åpent felt, hvor man kan skrive inntil 32 tegn. Disse vil være lesbare for alle til evig tid, og er dermed uegnet for kommunikasjon med kriminelle, som kidnappere.

Det andre feltet for transaksjons-ID er kryptert. Men her kan man bare skrive åtte tegn pr. transaksjon. Kun avsender og mottager kan lese disse.

Dette passer godt med politiets beskrivelse av en plattform som det er vanskelig å kommunisere gjennom og som krever betaling for å kommunisere.
Dette betyr at man må gjennomføre mange transaksjoner for å få sendt en kort setning, og at man må være veldig gjennomtenkt med hvilke ord man velger.

Mulighet nr. 2: Smarte kontrakter i blokkjeden

Noen kryptovalutaer har også åpnet for at såkalte smarte kontrakter kan nedfelles i blokkjeden. Gjennom at man kan lagre en programkode på blokkjeden, kan den brukes til å kjøre et program.

Det må betales et gebyr for å nedfelle informasjon i en blokkjede. Det gjøres blant annet for å hindre misbruk. Avgiftene går til dem som utvinner nye blokker og bidrar til at dette arbeidet opprettholdes.

Det kan for eksempel være en digital postkasse, som kan brukes til å sende meldinger mellom to parter.

Kryptovalutaer som Ethereum, cardano, EOS, NEM og NEO har løsninger for smarte kontrakter. Det finnes også en lignende løsning for bitcoin.

Les også

Les også: Verdien av kryptovalutaen monero har falt siden forsvinningssaken ble kjent

I eneboligen i Sloraveien i Lørenskog skal det ha ligget «et skriftlig dokument» med trusler og krav fra utpresserne. Det har også vært brukt en digital kommunikasjonsplattform, som politiet ikke vil si noe om, ut over at den er krevende og vanskelig å bruke. Foto: Jan Tomas Espedal

Meldingene ligger der til evig tid

En ekspert Aftenposten har snakket med, som ikke ønsker navnet sitt omtalt i sammenheng med kriminell bruk av kryptovaluta, bekrefter at det gjennom bruk av smarte kontrakter er fullt mulig å lage en tjeneste som formidler meldinger i blokkjeden mot gebyr.

Hvis en utpresser har gitt opplysninger om sin offentlige krypteringsnøkkel (se fakta), for eksempel i trusselbrev på åstedet, kan mottageren lese en kryptert melding som ingen andre har tilgang til – og eventuelt svare utpresseren.

Meldingene i en slik kommunikasjon vil ligge der til evig tid, men kan kun leses av avsender og mottager – eller andre som får tilgang til den offentlige nøkkelen. Det vil synes hvilken adresse som er avsender, men det er vanskelig å knytte den til personer i den virkelige verden.

Hvis politiet pågriper mistenkte og får kontroll på krypteringsnøkkelen, vil de få tilgang til slike meldinger.

Dette alternativet fremstår mindre krevende enn det politiet sier plattformen i den aktuelle saken er.

Les også

Les også: Kidnapperne tar ekstra risiko med kryptovaluta

Mulighet nr. 3: Et betalingskrav

En tredje, men mindre sannsynlig mulighet, er at den digitale kommunikasjonen er utformet som et betalingskrav.

Utpresserne kan ha laget en side hvor den eneste mulighet for kommunikasjon er at hele eller deler av løsepengebeløpet innbetales til en kryptovalutakonto. Denne siden kan for eksempel være laget på det anonymiserte Tor-nettverket. Adressen til denne siden kan ha vært lagt frem i trusselbrevet.

Politiets gjentatte ytringer om hvor vanskelig kommunikasjonsplattformen skal være å bruke taler mot denne muligheten. Politiets kommentarer kan tyde på at det er teknisk vanskelig å kommunisere, ikke at et pengekrav er problemet.

Ønsker kontakt på ny plattform

Av hensyn til etterforskningen har ikke politiet ønsket å kommentere noen av Aftenpostens spørsmål om den digitale plattformen.

Men de sier at de vil at gjerningsmennene skal ta kontakt på en ny plattform:

– Kommunikasjonsplattformen de har valgt, er utfordrende. Vi håper at de tar kontakt på en annen plattform, uttalte politioverbetjent Christian Berge ved Øst politidistrikt til Aftenposten tidligere denne uken.

Bistandsadvokat Svein Holden anmodet om det samme på pressekonferansen torsdag.

(Oppdatert 25.1: La til en spesifisering om at kommunikasjon via monero vil kreve mange transaksjoner for å få sendt selv en liten setning.)

Les mer om

  1. Forsvinningssaken på Lørenskog
  2. Kryptovaluta
  3. Blokkjede
  4. Forsvinninger
  5. Krim
  6. Datakriminalitet

Forsvinningssaken på Lørenskog

  1. NORGE

    VG: Telefonanrop var likevel ikke slettet

  2. NORGE

    Politiet om Lørenskog-saken: Alt tyder på flere involverte

  3. NORGE

    Tom Hagen fortsatt ikke avhørt etter at han ble drapssiktet

  4. NORGE

    Lørenskogsaken: Politiet har identifisert «hettemannen»

  5. NORGE

    Politiet slipper opptakene av etterlyst kjøretøy

  6. NORGE

    Nå har det gått to år siden hun forsvant.