Nyhetsanalyse

Facebook er en gullgruve. Men måten de tjener penger på er blitt deres største problem.

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator
Mark Zuckerberg tilfredsstilte Wall Street med sin opptreden i Kongressen tirsdag. Mange av senatorene var mer skeptisk.

NEW YORK (Aftenposten): Facebook tjener penger på å gi annonsører unik, målrettet tilgang til potensielle kunder. Mark Zuckerberg forsvarte forretningsmodellen i Kongressen tirsdag og onsdag.

– Jeg er litt skuffet over denne høringen. Jeg føler ikke at vi er helt på nett, sa den republikanske senatoren John Kennedy syrlig, før han sendte følgende verbale tordenskrall mot Facebook-sjef Mark Zuckerberg:

– Brukeravtalen deres suger!

Politikerne i Kongressen har refset Facebooksjefen i to dager til ende, ofte med et litt famlende og noe pinlig grep om fakta. Zuckerberg så på en underlig måte enda yngre ut enn sine 33 år i en uvanlig mørk dress. Kanskje hadde det noe med utspørrerne å gjøre også: tre av de ledende senatorene er 84 år gamle.

Facebook-sjefen innledet med å si at selskapet hans er «idealistisk». Det var det langt fra alle politikerne som var enig i. Den røde tråden i høringen var selve forretningsmodellen til Facebook – den som har gjort Zuckerberg til verdens femte rikeste mann. Det store spørsmålet: er det i det hele tatt mulig for selskapet å gjøre tilstrekkelige forbedringer, uten å ødelegge for seg selv?

Senatorene Chuck Grassley (84), Diane Feinstein (84) og Patrick Leahy (78) griller Mark Zuckerberg i Kongressen.

Kvinner på ski

Facebooks gullgruve er informasjon. De får en massiv og kontinuerlig strøm av data fra over to milliarder brukere verden rundt. Dette har de gjort om til en svært attraktiv tjeneste som de kan selge til annonsører.

Dette prinsippet virket det ikke som om alle senatorene forsto. Zuckerberg måtte gang på gang gjenta at de ikke selger informasjon, men skreddersydd tilgjengelighet til kunder. Han forklarte det slik til senator John Cornyn:

– Annonsører kommer til oss og forteller hvem de ønsker å nå. Og så hjelper vi dem med det. Det kan for eksempel være en sportsbutikk som vil selge ski til kvinner, sa Zuckerberg.

Facebook kan da bruke algoritmene sine til å finne kvinner som har delt innhold som har med ski å gjøre, forklarte han. Eksempelet er uskyldig nok. Men denne modellen kan også brukes til mer tvilsom målretting av reklame. Eiendomsselskaper har for eksempel brukt Facebook til å sile vekk kunder som ikke er hvite, et poeng som ble trukket frem av flere senatorer.

Disse verktøyene gjør også politiske grupper i stand til å nå velgere med nesten kirurgisk presisjon. Donald Trumps digitale valgkampsjef Brad Parscale har forklart at Facebook hjalp dem å skreddersy annonser helt ned på detaljnivå – for eksempel om du er mer disponert for å klikke på en grønn knapp enn en rød knapp.

Vilje eller evne?

Zuckerberg bedyret at de vil prøve hardere. En av de skarpere senatorene, Sidney Blumenthal, var skeptisk.

– Jeg kan ikke se hvordan dere skal kunne endre forretningsmodell. Din business er jo å gjøre penger på privat informasjon. Så jeg har ingen tro på at disse forsikringene dine vil føre til faktiske endringer, sa Blumenthal.

Senatoren har historien å lene seg på. Facebooks forsøk på å forhindre at forretningsmodellen deres blir misbrukt, har ikke vært spesielt vellykket hittil, enten det står på vilje eller evne.

Det er bare en drøy uke siden Bloomberg skrev at svindlere benytter seg av Facebooks avanserte verktøy i stor stil. Snuskete selskaper kan finne frem til spesielt godtroende og lettlurte folk, med Facebooks hjelp. «De finner idiotene for oss», sa en av svindlerne til Bloomberg. Ett av selskapene hadde tjent over en milliard kroner gjennom annonser på Zuckerbergs nettsider.

To mulige løsninger ble nevnt under høringen: Den ene er at man kan velge å betale for å bruke Facebook mot at selskapet da ikke «selger» deg til annonsører. Dette har vært antydet av selskapets nestkommanderende, Sheryl Sandberg, de siste dagene.

Den andre er at brukerne må aktivt velge å delta i forretningsmodellen ved å svare ja på at de vil dele informasjon, i motsetning til dagens system, der man aktivt må svare nei. Ingen av alternativene ble møtt med entusiasme av Zuckerberg.

Reguleringer er sannsynlig

Zuckerberg understreket at Facebook nå vil styrke sikkerheten, ansette en liten hærskare av kontrollører, og sørge for at politiske annonsører får en form for autorisering. Likevel uttrykte mange av senatorene tvil om det vil være tilstrekkelig til å renvaske det enorme, uoversiktlige digitale universet Zuckerberg har skapt.

Og selv om de i teorien vil kunne gjøre det, er viljen til å gjennomføre det til stede? Vil Facebook være villig til å gjøre sin egen forretningsmodell mindre effektiv – og dermed også mindre lukrativ?

Zuckerberg sa flere ganger at han i utgangspunktet er for reguleringer, og at Facebook var villig til å jobbe med Kongressen for å få et lovverk på plass.

Men da en av senatorene, Maggie Hassan fra New Hampshire, foreslo at det også bør ligge en trussel om pengebøter i bunn for å få IT-selskapene til virkelig å endre fremferd, sa Facebook-sjefen at det var unødvendig.

– Denne episoden har allerede kostet oss dyrt, sa han.

Facebooks aksje steg 4,5 prosent i løpet av Zuckerbergs vitnemål.

Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Har du spørsmål, kommentarer eller innspill til tema du gjerne vil lese mer om kan du ta kontakt med henne på Facebook.

Les mer om

  1. Mark Zuckerberg
  2. Facebook
  3. USA
  4. Sosiale medier
  5. Facebook-saken