AI med «evneoverskudd» vil prege 2023

AI som lyver, snakker, skriver og assisterer oss i hverdagen vil skape de viktigste teknologinyhetene i år. Men mye annet skjer også.

Jobben min er å følge med på teknologiens utvikling og hvordan vi påvirkes av den. Her er trendene, dingsene og fenomenene jeg tror vil prege 2023.

I 2022 skapte kryptokollaps, tekno-aksjestup og Elon Musks Twitter-kaos overskrifter. Men det teknologisk viktigste var gjennombruddet for såkalt generativ AI.

Chatboten ChatGPT var helt ukjent for en måned siden, men er allerede nå nevnt over 171 millioner ganger på Google. På Oslo Met sto denne maskinen til eksamen på bachelorstudiet i biomedisin – helt uten å lese. Alt tyder på at den bare gir en forsmak på hva vi må leve med i 2023.

Alt maskiner kan

Årsaken er det som kalles «capability overhang» – evneoverskudd. Ingen mennesker, heller ikke utviklerne, er i nærheten av å ha oversikt over alt disse maskinene kan.

Maskinene er nemlig ikke programmert. I stedet har de bare sugd til seg langt mer menneskelig kunnskap enn noen kan ha oversikt over. Derfor oppdager brukerne stadig nye evner som ikke nødvendigvis var tilsiktet. For eksempel har det vist seg at ChatGPT er bedre enn 85 prosent av menneskelige kodere til å programmere. Denne evnen lærte den seg helt av seg selv.

Glasskulen for 2023 er derfor dominert av AI-nyheter, men andre teknotrender er selvsagt også med på listen.

Generativ AI

Fra før er vi vant med kunstig intelligens som kan gjenkjenne objekter og bilder. I 2023 entrer vi for alvor en tidsalder der AI i tillegg kan skape innhold. Det gjelder nå både bilder, tekst og etter hvert video. Enkelte bilder til denne saken ble for eksempel skapt av AI-tjenesten Midjourney, fordi det simpelthen var raskeste vei til et akseptabelt og unikt resultat. Den nye teknologien er aktuell på en rekke felter. Her er noen av dem:

AI-assistentene kommer for fullt

Mange tror fortsatt at tjenester som chatboten ChatGPT ikke kan brukes til seriøst arbeid. Maskinen forsøker nemlig stadig å lure leseren ved å snike inn tilforlatelige, men feilaktige, fakta. Men selv om du ikke kan stole blindt på den, vil mange raskt ta den i bruk som en slags assistent.

Forestill deg at du fungerer som en slags «redaktør», mens den arbeidsomme, men upålitelige «AI-journalisten» jobber for deg. Tjenesten elicit.org (omtalt i egen sak av Aftenposten) viser at dette allerede er en realitet, på et såpass seriøst felt som forskning.

Det vi vil se mest av først, er altså bruksområder der folk jobber sammen med maskinen. Ingen bør stole 100 prosent på den ennå.

Langt høyere kvalitet

ChatGPT fra OpenAI er ikke et ferdig produkt, men en foreløpig og nedstrippet «forskningsutgave». Selskapet har allerede erklært at neste versjon er nært forestående. De fremtidige språkmodellene vil få ChatGPT til å fremstå som kjedelige leketøy, ifølge OpenAIs sjef Sam Altman. På grunn av evneoverskuddet vet heller ikke han hvor mye bedre den blir – før publikum har testet den.

Google har allerede minst like god teknologi som OpenAI. Det kan føre til en av de mest spennende lanseringene i 2023.

En flom av syntetiske tekster og bilder

Å skrive og bildelegge hele nettsteder som i realiteten fungerer som fordekt reklame, blir nå veldig, veldig mye billigere. Også folk som har interesse av å undergrave demokratier med falske nyheter, vil nå få en hær av assistenter til å hjelpe seg.

Forhåpentlig fører det etter hvert til at folk flest blir mer kildekritiske. Men overgangsperioden kan bli tøff.

Men teknologi er mye annet også:

Kryptovinteren kan bli lang og kald

Hele kryptofeltet kollapset i løpet av 2022. Fiaskoen med bank- og børsselskapet FTX var den mest omtalte. Vil krypto noen gang reise seg igjen? Mange analytikere forventer nå at den neste vekstperioden ikke vil basere seg på spekulasjon, men på forbindelser til den virkelige verden. Om en eventuell oppgang begynner i 2023, er likevel høyst usikkert. Kryptofeltet er kjent for lange «vintre» som varer flere år.

Endelig seier for USB C

Denne detaljen vil få betydning for flest fra 2023: Apple gir trolig opp sin privateide Iphone-kontakt og satser på den åpne standarden USB C. Den er til nå av mange bare kjent som «en Samsung-lader». Årsaken er at EU krever at de samme pluggene skal passe overalt. To ledende Apple-observatører mener begge at overgangen kommer allerede i år, selv om selskapet kan vente helt til utgangen av 2024 før de må bytte.

Kjemperaketter ut i rommet

Hele tre ulike selskaper planlegger å skyte opp noen av historiens kraftigste raketter i 2023. Alle er amerikanske. 120 meter høye Starship fra Elon Musks SpaceX er størst. Den kan bli banebrytende, fordi den er designet som den første fullstendig gjenbrukbare raketten noensinne. Men det er ikke sikkert prosjektet lykkes. Den kritiske fasen vil være romskipets gjeninntreden i atmosfæren. Den må foregå på en svært krevende måte som ingen har forsøkt før.

AR/VR etablerer seg for alvor

I 2022 ble det solgt rundt 10 millioner VR-briller globalt. Den største suksessen har Meta med sin Quest 2. I 2023 kommer Quest 3 og Playstations nye PSVR 2 på markedet. Men Apple planlegger også sine første briller, og de suger til seg mest oppmerksomhet i år.

Analytikerne ser ut til å være enige om en sannsynlig lansering i 2023. Det kan bli selskapets største nylansering siden Apple Watch i 2015. Forvent et svært kostbart hodesett rettet mot utviklere, entusiaster og kanskje treningsmarkedet? Brillene ventes å skille seg ut ved å blande både den virkelige verden og virtuelle elementer.

EU gjør seg enda mer gjeldende

I 2022 så vi starten på et nytt og mye strengere EU. I 2023 vil unionen for alvor bruke sin reguleringsmakt mot store teknoplattformer. Innen juni må plattformene rette seg etter omfattende krav og begrensninger fra EUs Digital Services Act. Den som ikke retter seg, risikerer bøter på mange milliarder. Med den ferske Digital Markets Act blir det også lagt store begrensninger på hvordan kjempene kan favorisere egne tjenester.