Derfor vant ikke høyrepopulisten denne gangen

Nyhetsanalyse: Etter Brexit og Trump blir presidentvalget i Østerrike tolket som et tegn på at høyrepopulismens fremgang kan stanses.

2016 ble for liberale europeere året der alt som ikke kunne skje skjedde, året da høyrepopulismen triumferte. Skulle Frihetspartiets Norbert Hofer også vinne presidentvalget i Østerrike? Spørsmålet ble stilt i samme åndedrag som hvorvidt Front Nationals Marine le Pen kan seire i Frankrike.

Symbolkraften er forklaringen på hvorfor spenningen ble så stor foran et presidentvalg knapt noen utenfor Østerrike ellers ville brydd seg om. Reaksjonene deretter var tilsvarende: Den franske statsminister Manuel Valls og EU-parlamentets president Martin Schulz var blant de mange toppolitikerne som raskt rykket ut og kalte valgresultatet et nederlag for populismen. – Valget i Østerrike er fornuftens seier mot høyrepopulismen, tvitret lederen for de tyske sosialdemokratene Sigmar Gabriel.

Muligens ligger den største betydningen av presidentvalget i Østerrike her, i et slags liberalt psyko-politisk kollektivt «puh» etter en lang, utmattende prosess.

Men et lite lettelsens sukk i Brussel er en ting, å skåle i champagne noe annet.

Hofer ble for «Trump»

For den helt store festen er det liten grunn til, slik sosiolog Pål Veiden påpekte etter at valgresultatet var klart. Tross alt stemte 47 prosent på Hofer, selv etter en massiv tverrpolitisk innsats for å forhindre det. Halve landet og de fleste andre partier måtte altså til for å stanse en høyrepopulist.

• Presidentkandidat Norbert Hofer i intervju med forfatteren Carsten Jensen: «Hele EU burde opptre som Ungarn»

Så hvorfor nådde ikke Hofer opp? Flere årsaker nevnes i østerrikske medier: Han ble rett og slett for «uøsterriksk», for «Trump», for aggressiv i sin valgkamp, skriver Krone.at.

I den siste valgdebatten beskyldte Hofer for eksempel sin motstander for å ha vært «kommunistisk spion» og anklaget ham for løgn over 20 ganger. Dessuten kan Hofer ha tapt noe på at temaet flyktninger virker mindre brennhett nå enn i mai.

Havner Frihetspartiet i regjering?

Men selv om høyrepopulisten tapte, har valget knapt endret noe. Prosessen har heller økt polariseringen. De samme konfliktlinjene vil bli synlige ved parlamentsvalget som kan komme allerede før sommeren.

Frihetspartiet er landets klart største parti på meningsmålingene nå. Fortsetter det slik vil de ikke bare havne i regjering, men de vil også få kansleren, som faktisk har makt – og ikke «bare» en president som i hovedsak er en gallionsfigur.

I sin lederartikkel hevder Die Presse nettopp dette: Dersom de vanlige politikerne bare fortsetter som før, vil ikke Frihetspartiet bli mulig å stanse neste gang.

Bekymret for Østerrikes gode rykte

I spørreundersøkelsene om hvorfor velgerne stemte på «sin» presidentkandidat blir de politiske skillelinjene nærmest overtydelige. Hofers velgere oppga som hovedgrunner «Han forstår menneskenes problemer» og «Han stiller seg mot det politiske systemet». Van der Bellens velgere stemte på ham fordi «Han representerer Østerrike best i utlandet» og «Hans EU-vennlighet».

Både før og etter dette valget tilhører Østerrike rekken av europeiske land der den politiske splittelsen er dyp og sår.