Lovgivende, utøvende og dømmende. Alle tre statsmakter er i spill i USA i år.
Den neste beboeren i Det hvite hus kan komme til å utnevne fire av de ni medlemmene av landets høyesterett. En Clinton-seier kan trekke landet mot venstre i flere tiår fremover.
Abort. Immigrasjon. Våpenlover.
Tre temaer som diskuteres heftig i denne valgkampen. Og tre av områdene der USAs høyesterett har enorm makt til å endre landets politiske kurs.
Nå kan Høyesterett selv være i ferd med å skifte kurs. For første gang på nesten 50 år kan landets øverste domstol trekkes mot det politiske venstre. Det kan få enorm betydning for USAs fremtid.
Valget i november 2016 er en slags perfekt storm i amerikansk politikk. Samtlige tre føderale statsmakter i USA er nemlig i spill:
Den utøvende makten, altså presidenten, er den vi hører mest om. Her håper demokratene å beholde makten med Hillary Clinton.
Brorparten av den lovgivende makten, altså Kongressen, skal også velges: Hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet er i valgkampmodus akkurat nå, slik de er annethvert år. Sjansen er betydelig for at Senatet vil gå fra republikansk til demokratisk flertall etter valget.
Fire dommere kan være i spill
Det spesielle med 2016-valget er at også den dømmende makten kan påvirkes av presidentvalget. USAs neste president kan nemlig ende opp med å utnevne hele fire av de ni dommerne som skal sitte i landets øverste domstol på livstid.
Til sammenligning har de fire siste presidentene - to demokrater og to republikanere - utenvnt to høyesterettsdommere hver.
Én av de ni plassene i Høyesterett står allerede ledig etter at den konservative dommeren Antonin Scalia plutselig døde i februar. President Obama har utnevnt Merrick Garland til å overta Scalias plass, men republikanerne i Senatet har foreløpig blokkert alle forsøk på å la Garland stille til høring i Kongressens øvrekammer.
Når den neste presidenten innsettes i januar 2017, vil tre andre høyesterettdommere - Ruth Bader Ginsburg, Stephen Breyer og Anthony Kennedy - være over 78 år gamle.
Vippestemme åpnet for homoekteskap
Sannsynligheten er dermed stor for at USAs 45. president vil kunne utnevne hele fire nye høyesterettsdommere. Selv om dommerne er uavhengige, er det vanlig at presidenter utnevner personer til Høyesterett som de håper vil være enige i deres politiske syn.
Ginsburg og Breyer ble begge utnevnt av demokraten Bill Clinton og har hovedsaklig avgitt stemmer som samsvarer med den politiske venstresiden. Scalia, derimot, var kjent som det ideologiske ankeret for domstolens høyrefløy.
De siste årene har Høyesterett hatt fire dommere på hver side av høyre-venstreaksen og én person i midten - den Ronald Reagan-utnevnte dommeren Anthony Kennedy. Hans vippestemme har dermed vært svært viktig i flere saker.
Ofte ender den dypt troende katolikken med en konservativ stemme, men han utgjorde også vippestemmen da Høyesterett i fjor legaliserte samkjønnede ekteskap.
Dersom Hillary Clinton blir USAs neste president, vil hun kunne ende opp med en Høyesterett der Scalia og Kennedy erstattes av demokrat-utnevnte og antatt venstreorienterte dommere. Dermed tipper balansen fra 5–4 til 3–6.
«Før hvert valg sier folk at det handler om fremtiden til Høyesterett og til grunnloven. Denne gangen er det sant», sier jusprofessor og grunnlovsekspert David Cole ved Georgtown University til avisen Boston Herald.
47 år med republikanervennlig Høyesterett
De siste ukene har vi sett hvor stor betydning Høyesterett har i det amerikanske systemet:
Retten stemte 4–4 på spørsmålet om president Obamas immigrasjonsreform er grunnlovsstridig. Saken vil nærmest garantert bli tatt opp igjen så snart en ny president er på plass og en ny dommer er utnevnt.
Retten stemte også nylig for gjøre det lettere å drive abortklinikker samt å gjøre det vanskeligere for mennesker som dømt for vold i hjemmet til å kjøpe våpen.
Helt siden republikaneren Richard Nixon ble president i 1969 har Høyesterett beveget seg i hovedsak mot den politiske høyresiden. Det har ført til løsere reguleringer på alt fra våpenhandel til privat finansiering av valgkamper.
Årets valg kan utgjøre et klart brudd i denne utviklingen. I stedet kan retten få en slagside mot venstre i flere tiår fremover - dersom Hillary Clinton blir president.
Hva som skjer dersom Trump blir valgt, er vanskelig å spå.
