Nyhetsanalyse

Hva har skjedd med Statens vegvesen? Nå serverer de historisk selvskryt.

– Hvis det skal arrangeres kretsmesterskap i effektiv motorveibygging i Hedmark, er det Statens vegvesen som står på de to øverste plassene.

30. juli: Stolte representanter fra Statens vegvesen åpner ny forbindelse mellom E6 i Hedmark og Rv3 gjennom Østerdalen. Fra v. utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik, Ståle Rød (entreprenøren Skanska), statssekretær i Samferdselsdepartementet Ingelin Noresjø (KrF), veidirektør Ingrid Dahl Hovland og prosjektdirektør i Veivesenet Taale Stensbye. Hovland gikk i vinter fra toppsjefjobben i Nye Veier til toppsjefjobben i Statens vegvesen. Foto: Lars Helge Rasch, Statens vegvesen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Uttalelsen kommer ikke fra en begeistret hedmarksordfører som nettopp har fått ny vei. Den kommer fra Veivesenets egen utbyggingsdirektør, Kjell Inge Davik.

Noe lignende har neppe skjedd i etatens 156 år lange historie. Så er det heller ikke tilfeldig at den varme egenomtalen kommer akkurat nå.

Slik forklarer Kjell Inge Davik utspillet som han har sendt Aftenposten:

– Vi i Veivesenet er ikke like vant til å fremheve oss selv når vi gjør noe som er bra. La meg derfor få skryte litt av folkene mine i prosjektet som forbinder E6 gjennom Gudbrandsdalen med riksvei 3 gjennom Østerdalen. Det er bygget for halvannen milliard kroner mindre enn budsjettert, og raskt.

Den andre pallplassen han har i tankene, er motorveien som i 2014 sto ferdig langs Mjøsa, noen mil lenger sør. Den ga veikvaliteten mellom Oslo og Hamar et betydelig løft.

Sommerkrangel med Nye Veier

I sommer har ikke Davik kun vært opptatt av egne prestasjoner. Hos Bygg.no og i lokalaviser har han gitt det som er tolket som verbale spark til regjeringens veiselskap Nye Veier. Et selskap som fra oppstarten av i 2016 flittig har fremsnakket egen veibygging og utgiftsreduksjoner.

Davik mener det ikke er dekning for alt.

Han trekker spesielt frem strekningen sør for Hamar (Kolomoen) mot Moelv, der Nye Veier har uttalt at veien skal bygges på 41 måneder til 7,3 milliarder kroner (8 milliarder i 2020-kroner), men der selskapet i en pressemelding nylig skrev at den totale kontraktsverdien likevel er på 10 mrd. kroner.

Overfor Aftenposten sier Nye Veier at det slett ikke skulle stått kontraktsverdi, men «prosjektkostnad», som viser til hva veien opprinnelig skulle koste. Sluttsum vil ligge på rett over 8 mrd., forsikrer prosjektleder Øyvind Moshagen.

Han hevder på sin side om Kolomoen-prosjektet at det aldri før i Norge har vært finansiert og bygget et firefelts motorveiprosjekt så raskt som de gjør nå. Ifølge ham bygger Nye Veier 43 kilometer motorvei med fartsgrense 110 km/t, med 11 toplanskryss og hele 25 kilometer med andre fylkesveier, gang- og sykkelveier, pluss ny firefelts riksvei 25 inn mot Hamar, på 41 måneder.

Kjell Inge Davik var tidligere sjef for Statens vegvesen, region vest, med hovedkontor i Bergen. Nå er han utbyggingssjef i Veivesenet med kontor samme sted. Foto: Knut Opeide

Derfor sitter skrytet løst nå

Det er flere gode grunner til at de to veikjempene slår seg på brystet akkurat nå.

  • Før i tiden trengte ikke Statens vegvesen å skryte av det de drev med. De hadde full kontroll på alle veiprosjekter. Da den blå regjeringen i 2016 lanserte sitt eget veiselskap, ble situasjonen en annen.
  • I årene etterpå har Statens vegvesen sett seg lei på all den hyggelige omtalen av Nye Veier, og at selskapet har hentet over til seg en rekke dyktige prosjektledere. Veivesenet har hatt lyst til å snakke varmere om egne prestasjoner. Da Ingrid Dahl Hovland i vinter gikk fra sjefsjobben i Nye Veier til Veivesenet, fikk de lov til det.
  • I fjor høst gikk Frp ut av regjering. Nye Veier har vært Frps hjertebarn. Med Frp i regjering var det spesielt viktig å vise frem Nye Veiers suksess, noe det også var grunn til. Med Knut Arild Hareide (KrF) som samferdselsminister ser Veivesenet en mulighet til å få mer positiv oppmerksomhet.
  • Viktigst likevel: Sommerens skryt handler om posisjonering foran ny Nasjonal transportplan. Den skal vedtas til våren. Et Statens vegvesen som de siste månedene har vært gjennom en full omorganisering med tusenvis på vei ut av etaten, kjemper nå for ikke å miste flere store prosjekter til Nye Veier. Helst vil de kapre så mange som mulig av de nye.

Da Nye Veier ble lansert, het det at det slett ikke skulle være noen konkurranse med Veivesenet. Nå er det blitt full konkurranse med velsignelse fra regjeringen og et flertall på Stortinget. Da er det ikke unaturlig at også Veivesenet, som fortsatt har trangere handlingsrom enn Nye Veier, får peke på egen suksess.

– Vi brukte to år på å forberede Nye veier og to år på å gjennomføre det. Heldigvis begynner vi å vise resultater før velgerne går til urnene i september, sa daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Fr.p) i juli 2017. Da besøkte han prosjektet Kolomoen-Moelv sammen med prosjektleder Øyvind Moshagen (i hvit T-skjorte) og statsminister Erna Solberg (H). Foto: Nye veier AS

  1. Les også

    Nyhetsanalyse: Stortinget ville ikke finne seg i å bli taperen på E18

  2. Les også

    Hittil største konstruksjon på nye E 39: – Det er spektakulært. Det er magisk.

Les mer om

  1. Statens vegvesen
  2. Nye Veier AS
  3. Hedmark
  4. Nasjonal Transportplan

Relevante artikler

  1. NORGE

    Her er de viktigste nyhetene om veier og jernbane

  2. NORGE

    I 1960 ønsket regjeringen et norsk motorveinett. Nå er det på vei.

  3. NORGE

    Nye Veier: Billigere å bygge ny motorvei enn å fortsette på motorveien Statens vegvesen har bygget

  4. NORGE

    Larvik fikk storslått bro. Men mistet av- og påkjøring fra E18.

  5. NORGE

    Dette er veiene og jernbanen Statens vegvesen, Nye Veier og Bane Nor vil bygge – og skrote

  6. NORGE

    Hittil største konstruksjon på nye E 39: – Det er spektakulært. Det er magisk.