Nyhetsanalyse: Mange distanserer seg nå fra Trump. Det kan koste ham dyrt. | Christina Pletten

NEW YORK (Aftenposten): Næringslivsledere og partifeller distanserer seg fra Trump etter uttalelsene om Charlottesville. Nå spør man seg hvor mange samarbeidspartnere presidenten har råd til å drive fra seg.

Da Donald Trump holdt sin improviserte, rett-fra-leveren pressekonferanse i lobbyen på Trump Tower tirsdag ettermiddag, rettet en kameramann på et tidspunkt linsen mot stabssjef John Kelly.

Kelly sto på den ene siden av lokalet, med en stram grimase, armene i kors og blikket slått ned. Generalen har fått i oppgave å stramme opp organisasjonen i Det hvite hus, men har tydeligvis liten kontroll over sjefen selv.

Donald Trump kastet tirsdag en ny brannfakkel inn i diskusjonen som har oppstått etter demonstrasjonene og terrorangrepet i Charlottesville. Etter at han hadde klart å roe ned gemyttene mandag, var det meningen at han tirsdag skulle snakke om å fikse landets smuldrende infrastruktur – det punktet i Trumps politikk som er minst kontroversielt og har bredest støtte.

Men idet presidenten hadde lovet å gi USA nye veier, broer, toglinjer og tunneler - og med det skape «millioner av arbeidsplasser» - måtte han svare på reporternes spørsmål om de siste dagers hendelser.

Dermed valgte han å lette sitt hjerte, refse en kritisk presse og forsvare mange av høyreekstremistene som demonstrerte i Virginia forrige helg. Uttalelsene ble møtt med sjokk og vantro. Trumps partifeller var raskt ute med å korrigere presidenten på Twitter og i andre fora.

Nå spør mange seg om dette er Trumps Rubicon. Har han krysset en grense der det ikke er noen vei tilbake? Hvor mange av sine støttespillere tåler han å miste?

En kritisk mulighet

En av dem som har kritisert Donald Trump etter Charlottesville, heter Doug McMillon. Trump «bommet på en kritisk mulighet til å bringe landet sammen» skrev McMillon i en melding til sine ansatte. Han fortsatte med å si at mandagens korte kunngjøring fra Trump i Det hvite hus, der han fordømte nynazister og rasister, var et skritt i riktig retning.

«Vi trenger denne typen klarhet og utvetydighet i fremtiden», skrev McMillon.

McMillons ord har en enorm vekt. Han er nemlig sjefen til 1,5 millioner amerikanere, som toppleder for USAs - og verdens - største private arbeidsgiver, Walmart. Han sitter i Trumps rådgivende komité for næringslivet. Og Forbes har rangert ham som en av verdens 30 mektigste personer.

Under en pressekonferanse tirsdag gikk Trump i strupen på pressen, venstresiden og næringslivsledere, men forsvarte samtidig høyreekstreme demonstranter.

Walmart driver tusenvis av kjempebutikker over hele USA og er verdens største vareforhandler. Det er også USAs største våpenforhandler og en enormt viktig merkevare i den delen av landet der Trump har sine kjernevelgere. Selskapet har hovedkvarter i dypt røde Arkansas. Eierne, Walton-familien, er så steinrike at de kunne kjøpt Donald Trumps eiendomsimperium nesten uten å merke det.

Skader båndene til næringslivet

Kritikken fra USAs forretningsliv bør være et faresignal for presidenten.

En av hans største suksesshistorier så langt har vært hans evne til å skape entusiasme i næringslivet. Børsene har føket i været og satt nye rekorder under hans seks første måneder i Det hvite hus. Investorer og toppledere håper presidentens løfter om skattelette, utbedring av infrastruktur og kutt i reguleringer skal skape vekst.

Mange av dem takket på starten av året ja til Trumps invitasjon om å være med i presidentens rådgivende ekspertkomiteer. Nå vender de presidenten ryggen én etter én. Tesla-sjef Elon Musk, tidligere Uber-sjef Travis Kalanick og Disney-sjef Bob Iger har allerede trukket seg som rådgivere.

I løpet av de siste to dagene har seks nye medlemmer av presidentens bedriftsråd trukket seg. Tre av dem er toppledere i noen av USAs største bedrifter, de andre tre er toppledere i bransjeorganisasjoner.

Trump benyttet anledningen tirsdag til å by dem farvel med et verbalt spark bak. «De slutter fordi de er flaue, fordi de lager produktene sine utenfor (USA)», sa presidenten.

En ekspert på krisehåndtering, Davia Temin, sier til The Wall Street Journal at hun forventet at flere ville trekke seg. Topplederne i tre av USAs største selskaper, som alle stemte på Trump, har henvendt seg til Temin for å få råd om hvordan de nå skal forholde seg til regjeringen, forteller hun til avisen. Alle de tre sier de vil avstå fra et tilbud om å være rådgivere i Det hvite hus, forteller Temin.

Trump trenger støttespillere i Kongressen, som speaker Paul Ryan, om han skal få gjennom sin agenda.

Hva skjer med agendaen?

Når Kongressen kommer sammen igjen i september, skal Donald Trump forsøke å få gjennomslag for noen av de viktigste politiske initiativene sine. Skattereform og infrastruktur står blant annet på programmet.

Skal Trump ha noe håp om å få på plass lovendringer, trenger han allierte i Senatet og Representantenes hus. Men i løpet av den siste måneden har han gått i strupen på Senatets leder Mitch McConnell. Trump har kritisert McConnell beinhardt ved enhver anledning. Han har også rettet tungt skyts mot sin justisminister Jeff Sessions, som har mange venner i Senatet.

Det andre kammeret på Capitol Hill ledes av Paul Ryan. Han var raskt ute på Twitter etter Trumps uttalelser tirsdag ettermiddag.

«Vi må være klare. Hvit overmakt er motbydelig. Disse fordommene strider mot alt dette landet står for. Der kan ikke være noe moralsk tvetydighet», skrev Ryan.

Presidents viktigste rådgiver de neste ukene heter Gary Cohn. Den tidligere toppsjefen i Goldman Sachs leder arbeidet i Det hvite hus med å formulere Trumps økonomiske politikk, deriblant skattelettene.

Cohn sto ved siden av Trump i lobbyen. Da pressekonferansen var ferdig, spurte en av journalistene ham om han var enig med Trump når det gjaldt demonstrasjonene i Charlottesville.

– Jeg deler presidentens syn på at infrastruktur er viktig for Amerika, svarte Cohn.