Nyhetsanalyse: Forsvaret har aldri kunnet forsvare Norge
Det er ingen nyhet at Forsvaret ikke kan forsvare Norge. Det er verre at det lille forsvaret Norge har, ikke virker som det skal.
Stortinget har vedtatt at Forsvaret skal være så sterkt at andre land ikke våger å true eller angripe oss. Leser man kriseoverskriftene fra de siste dagene, ukene og månedene, kan man få inntrykk av at Norge plutselig ikke lenger er i stand til å stanse en ytre fiende.
Men det har Forsvaret aldri kunnet. Unntaket er kanskje 1905, da den truende motparten var Sverige, og Norge siden 1890 hadde gjennomført en historisk opprustning.
LES OGSÅ: Om ti år kan vi ha våpen som tenker selv. Vil de gi en mer human krigføring, eller mister mennesket kontrollen?
Det som skjer nå, er at nordmenn gis faktisk innsikt i hva Forsvaret er i stand til, også av forsvarsledelsen selv.
Prosessen startet høsten 2013, da daværende forsvarssjef Harald Sunde og daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens (Ap) begge gikk av. De to hadde i lang tid presentert et glansbilde av Forsvaret.
De to som overtok, Haakon Bruun-Hanssen og Ine Eriksen Søreide (H), innledet en offentlig selvransakelse.
Våren 2014 kom de to de med stadig sterkere varsler om at det slett ikke sto så bra til, og at Forsvaret knapt hadde noen utrykningsberedskap.
Våren 2015, i forbindelse med markeringen av 9. april, konstaterte uavhengige eksperter i Aftenposten og andre medier at Norge militært i praksis sto like maktesløst som i 1940.
Våren 2017, da status i Forsvaret også er et tema i den begynnende stortingsvalgkampen, kulminerer prosessen med vitnesbyrd om fortvilte tilstander:
- I april fastslår landmaktutreder og toppoffiser Aril Brandvik i Aftenposten at Hæren i beste fall kan holde et område på 20 ganger 30 kilometer, og bare en kort stund. Det er et ekko av general Robert Moods utsagn fra 2008 om at Hæren kun var i stand til å forsvare én bydel i Norge.
- Forrige måned omtalte VG en innbyggerundersøkelse som viser at to av tre nordmenn ikke tror Forsvaret er i stand til å forsvare landet.
- 10. juli omtalte Klassekampen en gradert rapport forsvarssjef Bruun-Hanssen skrev på slutten av 2016, der han sier at han er ute av stand til å mobilisere store deler av Forsvaret i krise eller krig. Han gir Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret og Cyberforsvaret strykkarakter med tanke på hvordan status burde være.
LES OGSÅ: Eks-forsvarssjef Harald Sunde er blitt medlem av Sp og hugger løs på Regjeringens satsing. Vi sjekket hva han selv anbefalte som sjef.
Verre: Det kan bli mindre kampkraft - ikke mer
Forklaringen er den samme som etter hvert er gjentatt i en lang rekke rapporter og analyser:
Forsvarerne er altfor få. Stillinger står ubesatt. Deler av materiellet er utdatert. Annet kan ikke brukes, eller kan brukes bare i korte perioder, fordi man mangler folk med kompetanse til å bruke det. Vedlikeholdsetterslepet bare fortsetter å vokse. Hæren beskrives som så liten at den ikke er noen hær i begrepets egentlige betydning, bare avdelinger med variabel kampkraft.
Det nedslående ved beskrivelsene er ikke at Norge er ute av stand til å slå tilbake en større fiende, alene. Det er heller ikke noe særlig nytt i rapporten som er blitt kjent nå. Bruun-Hanssen skriver at han ga avdelingene i Forsvaret samme status i 2014 og 2015.
Det som er verre, er at det Forsvaret har av militære muskler, ikke virker. Kampkraften kan bli mindre de nærmeste årene, ikke større.
Selv spesialsoldatene får bare karakteren «god», i forsvarssjefens rapport.
Noe som trolig skyldes at de, som ellers regnes som blant verdens beste, finnes bare noen få steder i Norge. De har liten helikopterkapasitet til å bli flyttet rundt, og deler av deres lille miljø befinner seg til enhver tid i Kabul i Afghanistan.
LES OGSÅ: Forsvaret skal spare 33 milliarder. Under halvparten av sparetiltakene virker, ifølge ny rapport.
Sverige angrep ikke for hundre år siden
Da Sverige i 1905 valgte å ikke angripe et Norge som ville løsrive seg fra unionen, skyldtes det nok ikke frykt for å tape en krig. Men de regnet prisen for å angripe Norges moderne utrustede soldater, fartøyer og festninger som så høy, at de lot være.
Dette er ifølge Forsvaret deres egentlige hovedoppgave. Å fremstå som så troverdig, med utrykningsklare og slagkraftige styrker som kan påføre en fiende seriøse tap, at prisen for å angripe Norge blir for stor. Selv for Russland.
Vel å merke et nasjonalt forsvar med NATO i ryggen, et NATO som oppfatter at Norge satser så seriøst på Forsvaret at det er verdt å komme oss til unnsetning.
Derfor satses det på vedlikehold og sivil beredskap
Det norske forsvaret skal være en «krigsforebyggende terskel», skriver Forsvaret på egne hjemmesider, som en presisering av oppdraget fra Stortinget. Forsvarssjef Bruun-Hanssen, landmaktutreder Brandvik og nordmenn flest er skeptiske til om det faktisk er tilfelle i dag.
Det er derfor forsvarssjefen ikke bare vil ha nye våpen, som F-35, ubåter og etterretningsmateriell, stående styrker og trenet heimevern i Finnmark, foruten en heving av beredskapen i det sivile samfunn. Han vil at det han allerede har i dag, skal være klart til strid. Derfor bruker han det han kan av penger på å få dagens materiell og avdelinger til å virke.
