Skyteøvelsen utenfor Nordland og Troms som starter i dag, er én ting.
- Forrige uke seilte titalls russiske krigsskip langs norskekysten etter en øvelse i Østersjøen.
- Rett før helgen møtte norske kampfly på vegne av NATO ni russiske militære fly bare i løpet av noen timer, også det i norsk økonomisk sone.
- Pressekontoret for den russiske Nordflåten varsler ifølge nettstedet aldrimer.no mange uker med seiling og landgangsøvelser i Barentshavet og Karahavet.
Overfor Aftenposten beskriver Forsvaret at russerne bruker «angrepsprofiler» under flyvning, altså en form for offensiv flytaktikk, og at flyvningene har et «realistisk preg».
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) reagerer skarpt på den russiske aktiviteten og ser ikke noen grunner rent militært for russerne til å øve så langt vest og så nært Norge.
Provoserer – men bryter ikke regler
Det er korrekt at russisk militær aktivitet rett utenfor kysten vår er større og varer lenger enn på mange år, og at den oppfattes som provoserende. Etter det Aftenposten kjenner til er Forsvaret overbevist om at aktiviteten bare vil fortsette gjennom høsten.
Men: Russland bryter ingen internasjonale lover eller regler. Og NUPI-forsker og Russland-spesialist Julie Wilhelmsen gir overfor NRK Russland medhold i at Norge og NATO har terget dem, som med den store NATO-øvelsen her sist høst og ved stadig mer omfattende amerikansk militær tilstedeværelse her og i nordområdene.
Russland gjør i prinsippet det samme som NATO og Norge. De trener på å bli bedre, rent militært, og signaliserer at «dette er vi i stand til å gjøre». Selve den militære aktiviteten beskrives i militær forstand som samme type aktivitet som Norge og NATO selv driver.
Men Russlands opptreden fremstår ifølge NATO og Norge som mer provoserende, og mer uforutsigbar, enn NATOs egen aktivitet.
Norske våpensystemer svekket
Verre for Norge er det at vi så gjerne vil være NATO i nord og selv følge med på russisk aktivitet utenfor kysten vår. Her er våre militære verktøy svekket. De vil bli ytterligere svekket i tiden som kommer, om vi ser bort fra Etterretningstjenestens radarer og spionskip.
Norges gamle Orion overvåkingsfly er slitne, og personellet er preget av flytteprosessen fra Andøya til Evenes. Stadig færre F-16 kampfly er tilgjengelige, mens nye og fortsatt «umodne» F-35 fases inn.
Fregattene, som det nå bare er fire av og der én er på NATO-beredskap og én til tungt vedlikehold, mangler fortsatt helikoptre til effektiv ubåtovervåking. De norske ubåtene står foran utskifting.
At USA overtar provoserer Russland
Dette fører til at USA i praksis utfører flere av overvåkingsoppgavene utenfor vår kyst. Ikke minst med Poseidon-fly fra Andøya, samme flytype som skal erstatte Orion. Også britene flyr spionfly i Barentshavet.
Forsvaret sier at dette er «tilfeldig», og at det er NATO som velger hvordan den russiske aktiviteten skal følges. Også amerikanske fly og skip kan operere i internasjonalt farvann, som norsk økonomisk sone ligger i.
Men for Russland er det ikke uvesentlig om det er norske eller amerikanske fly som følger skyteøvelser og seilingsaktivitet i norsk økonomisk sone. Det kan få følger for dialogen mellom Norge og naboen i øst.