Hva vil Forsvaret ha om de får mer penger? Her er svaret.

Forsvaret skulle spare milliarder. Nå – med krigen i Ukraina – vil partiene gi mer penger til Forsvaret. Hva gir mest effekt? Og hva vil Forsvaret ha?

Høsten 2019 fortalte daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen hva han mente fremtidens forsvar ville trenge, av soldater, våpen og materiell. I en konflikt risikerte Norge å havne bak Russlands forsvarslinje, sa Bruun-Hanssen.

Regjeringen og Stortinget hadde gitt ham i oppgave å beskrive behovet. I 2020 skulle de vedta en ny langtidsplan for Forsvaret, finansiering inkludert.

Bruun-Hanssen la frem fem alternativer. Bare alternativ A, det mest ambisiøse, ville ifølge ham gjøre Forsvaret i stand til å løse oppdraget slik Forsvaret selv tolker det.

Det ville kreve mer enn over 2 prosent av BNP. (Tidlig på 1990-tallet lå forsvarsbudsjettene på rundt 3 prosent.)

Da Solberg-regjeringen kom med sitt forslag til plan, sendte opposisjonen det i retur. Dagens regjeringspolitikere uttalte at forslaget lå lavere enn Bruun-Hanssens minst ambisiøse alternativ.

Brått ville de øke Forsvaret

Men så mye høyere havnet man ikke da planen ble vedtatt, i desember 2020. Og 2,3 mrd. av det Forsvaret skulle få mer å rutte med, skulle komme fra egne innsparinger.

Nå, da krigen i Ukraina er et faktum, står partier i kø for å fortelle om mulige økte summer til Forsvaret.

• – Jeg tror det er helt realistisk at vi må styrke både kapasitet og utholdenhet i Forsvaret, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
• – Norge må ta lærdom av konflikten som nå pågår i Ukraina. Vi må nok bruke mer penger på forsvar enn vi hadde planlagt, sier opposisjonsleder Erna Solberg (H).
• Mens Rødt, som fortsatt vil stå utenfor Nato, vil vekke til live det gamle invasjonsforsvaret.

I dette forsvaret kunne Norge stille med over 200.000 soldater, om en konflikt ble varslet og det ble tid til å trene opp tidligere soldater.

Men hva er det Forsvaret vil ha, hva kan skaffes på kort varsel, og hvordan vil dette styrke Norges militære evne?

Selv ønsker ikke Forsvaret å opplyse om dette nå. De vil ikke drive politikk. De vil svare regjeringen om de blir spurt.

Men ved å se på hva Bruun-Hanssen ønsket seg, ved å lese hvordan dagens forsvarssjef Eirik Kristoffersen, har reagert på langtidsplanen, og ved å følge Forsvarets interne debatt, blir det likevel tydelig.

Men først, hva er det norske Forsvarets oppgaver?

Skal avskrekke fienden

Forsvaret skal:

• Avskrekke en fiende fra å gå til angrep.
• Holde ut en viss tid (helst uker) til allierte kommer til hjelp.
• Kunne beskytte allierte idet de kommer.
• Samtidig bidra med soldater til Nato – eller andre allierte oppdrag utenlands.

Primært er det de 52 nye F-35 kampflyene som skal ta seg av avskrekkingen. Også nye ubåter, som nå er bestilt, vil hjelpe. Norge bygger opp igjen en hærstyrke i Finnmark, og kjøper nye overvåkingsfly.

Problemet er at Forsvaret i antall hoder er så lite at det ikke kan holde ut særlig lenge mot en angripende fiende på bakken. Flyvåpenet er samlet på noen få steder, som gjør det sårbart for langtrekkende missiler i et ikke-varslet angrep.

Forsvaret har store huller, som manglende vern mot missiler og store helikoptre som kan flytte soldater og tungt materiell. Etter tapet av fregatten KNM Helge Ingstad er tallet på overflatefartøyer kritisk lite.

De siste årene har det til og med vært store problemer med å gi nye soldater personlig klær og utstyr. Nytt utstyr til soldater i Heimevernet er utsatt til annen halvdel av 2022.

Akkurat hva Forsvarets slagkraft består i, og hvor mye skyts Forsvaret disponerer, er hemmelig.

Så hva kan gjøres på kort varsel om det plutselig skulle komme penger?

Dette gir en umiddelbar effekt

Forsvaret er billedlig talt livredd for å få en engangssum til innkjøp av nytt våpenmateriell eller til flere på førstegangstjeneste.

Uteblir de samme summene i fremtiden, skjer det igjen og igjen at Forsvaret må kutte i aktiviteten. Heimevernssoldater kalles ikke inn for årlig trening. Unge på førstegangstjenesten får ikke øvd på det de blir lært opp til under utdanningen. Soldater skal øve seg på å treffe når de skyter, overleve ute i felt og operere sammen med andre styrker.

Lederen for Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo, var raskt ute med å varsle at Forsvaret har kritisk mangel på våpen, ammunisjon, uniformer og reservedeler. Han kunne føyd til drivstoff.

Bongo er ikke alene om å mene dette.

• Å fylle opp lagre gir en umiddelbar effekt.
• Det gjør det også å øke summene til trening og øvelser.
• En udiskutabel effekt er å kutte Forsvarets reaksjonstid. Gjøre det klart til strid på kortere varsel.
• Å gi penger til drift sørger for at det vi har virker som det skal.

De 52 kampflyene av typen F-35 er ikke bare svindyre i innkjøp. Å bruke dem koster enormt. For én eneste flytime for et F-35 kan et betydelig antall soldater i Heimevernet øves.

Men F-35 er svært avanserte fly. Å holde dem stridsklare krever masse trening.

Dette ønsker forsvarssjefen seg

Skulle man hente frem igjen Haakon Bruun-Hanssens alternativ A, ville det på sikt ha en formidabel effekt. Men å anskaffe våpen av typen nye skip eller nye helikoptre tar gjerne 7–10 år, i beste fall.

De finnes ikke på lagre hos allierte.

Det Forsvaret ønsker seg er forutsigbarhet. At de vet hva de har å rutte med i så og så mange år fremover. Penger til drift.

Dagens forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, ønsker å:

• Fylle hullene i bemanningen raskere enn planlagt.
• Ta inn flere i Forsvaret raskere enn planlagt.
• Gjøre verneplikten mer fleksibel, der blant annet soldater som trenes opp på avanserte våpen kan være inne i minst 18 måneder.
• Trene folk som har gjennomført verneplikt de siste årene, såkalt reservister, jevnlig.
• Styrke luftvern tidligere enn planlagt.
• Plassere bakkebaserte, langtrekkende presisjonsvåpen i nord.
• Styrke marinen.

Både Bruun-Hanssen og Kristoffersen har ønsket seg en hærbrigade også i Sør-Norge. Men dette krever store summer. Det fremstår i dag som lite realistisk.