I Vesten har folk begynt å gifte seg med hunder og griser, forteller programlederen
Her er propaganda og desinformasjon helt dagligdags, skriver Moskva-korrespondent Per Anders Johansen.
En del av jobben som korrespondent er også å følge TV-ruten fra Kreml. Det er en absurd, mørk og paranoid verden.
Her er noen små glimt fra mørket siste uke, i tillegg til innslaget om ekteskap mellom mennesker og dyr som ble vist av TV-kanalen Ren-TV:
På nyhetskanalen Russia 24 vises bilder av tyske soldater på NATO-øvelsen Anakonda i 2016, kryssklippet til bilder fra krigen av SS-soldater. Programlederen spør retorisk om NATO og tyskerne ønsker å erobre alt land til Svartehavet.
Så kommer en lang reportasje om at nazister på marsj i Tyskland, etterfulgt av en historie om pedofile engelskmenn.
Ikke rart at mine venner i Moskva sier at jeg må slutte å se på TV.
Tyskere og russere som partnere og rivaler
Tyske diplomater fikk et sjokk da de reiste til Kaliningrad 9. mai for å feire Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland.
Lokal medier fremstilte diplomatene som spioner, mens det tysk-russiske hus ble betegnet som en gigantisk etterretningssentral.
Tyskerne følger tettere med på hva som skjer i Russland enn noen andre i Vesten.
Derfor er debatten som pågår i Tyskland nå så viktig.
Spindoktorene i Kreml gjør hva de vil
Når Die Welt skriver at Russland nå er "rival", brukes det i Moskva til å bekrefte Kremls verdensbilde:
"Alle er ute etter russere. Selv tyskerne ser på oss som fiender nå".
NATOs siste militærøvelser i Polen gir Putin enda mer drahjelp i opinionen.
Slik spinner mediehjulet rundt og rundt.
– Vi presenterer bare et alternativt nyhetsbilde, sier Russia Today og Sputnik.
Dette handler om noe annet enn dårlig journalistikk og propaganda, som vi også finner vi mye av i Tyskland, USA og Norge.
Forskjellen er at spindoktorene i Kreml mangler motkrefter. De har ingen sperrer.
De kan rett og slett diktere redaktørene i ukentlige møter.
Kreml-spindoktorenes jobb er å sørge for at Putin beholder makten.
Russland bortenfor TV-skjermen
Når desinformasjonen blir for grov, er det viktig å huske at det er lysår mellom fjernsynsrutene og hverdagen i Russland.
Selv om 8 av 10 russere har TV som viktigste nyhetskilde, sier 59 prosent at de ikke stoler på det de får servert, ifølge målinger fra Levada-senteret.
Siste medietrend er at russere går tilbake til å bruke venner og familie som kilde, slik de gjorde i Sovjet-tiden.
Vanlige russere drømmer om at den økonomiske krisen skal gå over, og at de igjen skal få råd til en ferie i Italia eller Tyrkia.
Små lyspunkter som drukner
Tyskere innser at Putin ønsker et svekket NATO og EU, støtter ytterliggående høyrepartier og gjerne kunne tenke seg å bli kvitt Merkel.
Likevel mener seks av 10 tyskere at det er viktigere med gode økonomiske forbindelser med Russland, enn å være tøffe i utenrikspolitiske krangler, ifølge målingsinstituttet Pew.
Jeg tror pragmatiske politikere i Berlin vil konkludere med at tiden er inne for å holde hodet kaldt.
Dessuten er det flere små tegn på at konfliktnivået mellom Russland og Vesten sakte kan være på vei ned.
Dialogen er intensivert, politikere har begynt å snakke sammen igjen, små og store handelsavtaler blir gjort. I Ukraina har fangeutvekslingene kommet i gang.
Desinformasjonens tidsalder
I stua i Moskva fortsetter strømmen av absurde TV-nyheter. Endelig dukker Putin opp på skjermen, slik jeg vet han gjør i hver eneste sending.
Som TV-seer puster jeg nesten lettet ut.
Han fremstår som et reflektert og ansvarlig menneske som redder meg fra kaoset.
Slik er det å være putinifisert. Men det betyr ikke at jeg vil invadere Latvia i morgen.
Jeg tror desinformasjonen har større gjennomslag enn for 15 år tilbake. Det er lettere å spre en løgn når mediehusene styres av klikk og nyhetsstrømmen fra Facebook bestemmes av algoritmer.
Daglig får jeg innspill fra lesere hjemme i Norge som faktisk tror at Russia Today og Sputnik er seriøse kilder på linje med BBC, Aftenposten eller NRK.
Sakte glir vi inn i en virkelighet av kynisme og mistillit. Her har russerne vært lenge.
En verden hvor ingenting lenger er sant. Og hvor alt kan skje.
