Nyhetsanalyse

Oles klode: Hvilken olje skal bli liggende?

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Foto: Vegard Wivestad Grøtt

I 25 år har Stortinget vedtatt ambisiøse klimamål. Men utslippene nå er høyere enn de var i 1990.

Utslippene ville vært enda høyere uten mottiltak, men reduserte utslipp har vi ikke fått til.

Kutter mindre enn vi økte i fjor

FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) har kommet til samme konklusjon: Skal verden klare å begrense global oppvarming til to grader, må enorme mengder av drivverdige kull-, olje- og gassforekomster bli liggende der de er.

Det holder ikke med kvoter, det holder ikke med kollektivtrafikk, elbiler, solenergi og avfallssortering. To tredjedeler av de kjente fossile reservene må ikke hentes opp.

Dette var ikke et tema i høstens budsjettforhandlinger.

Vi sliter med utslippene våre

  • I 2015 økte Norges utslipp av CO₂ med 780.000 tonn - først og fremst fra olje- og gassutvinningen.
  • Klimapakken skal, ifølge budsjettforliket, føre til at Norges utslipp reduseres med 665.000 tonn neste år. Altså mindre enn utslippene økte bare i fjor.
  • Norges fremste klimaforskere i CICERO mener effekten neste år bare blir 200.000 tonn.

Ikke rart at Regjeringen for lengst har innsett at 20 prosents reduksjon innen 2020 er umulig.

Hvordan de skal klare 40 prosents reduksjon innen 2030 – og samtidig lete etter så mye ny olje og gass som mulig – er mildt sagt uklart.

De siste ukene har jeg, sammen med flere hundre unge mennesker rundt i landet, spurt en rekke Statoil-direktører om selskapets forhold til klimaendringer. Ikke overraskende har selskapet avvist at de vil la drivverdige funn ligge, så lenge eierne ikke ønsker det. Jo, de ønsker å nå togradersmålet. Jo, de satser på vindkraft. Men – de vil ikke selv jobbe for at olje skal ligge av klimahensyn. Kull er verre enn olje. Derfor må andre land ta støyten og la fossil energi bli liggende – mens vi skal fortsette som før.

Kan ikke kjøpe oss fri i EU

Majoriteten av norske politikere og partier vil lete etter mer olje og gass overalt hvor det er mulig. De vil altså øke Norges fremtidige utvinning, i stedet for å lytte til ekspertenes formaninger.

Det blir spennende om de siste varslene fra økonomene, om bratt fall i olje-etterspørselen om et tiår, vil påvirke letelysten mer enn faren for klimaendringer har gjort. Sjekk analytikernes varsler her

Begrepene kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor kan gjøre det vrient å henge med i politikernes debatt.

Norge er en del av EUs CO₂-boble. Norske bedrifter, inkludert oljesektoren, må kjøpe kvoter i Europa for sine årlige utslipp. Til nå har vi nøyd oss med kvotene og latt nasjonale kutt på andre områder seile sin egen sjø.

Norge skal samarbeide med EU på samme måte for å oppfylle Parisavtalen.

Også nå skal det brukes interne Europa-kvoter, men denne gangen holder det ikke med bare kvoter. Hvis vi skal oppfylle vår del av Parisavtalen, må vi ta store kutt hjemme også – fra landbruk og transport.

58 milliarder på julegaver

I et land som får nesten all elektrisitet fra fornybar vannkraft, blir det vanskelig, og det vil svi når våre politikere virkelig skal sette inn nødvendig lut. Allerede nå ser vi intens konflikt mellom distriktspartier og de mer urbane grønne partiene. Det vil bli verre fremover.

Utslippene fra transportsektoren er nå 32 prosent høyere enn de var i 1990. Og de øker fortsatt, til tross for elbil-revolusjonen. Den utviklingen endres neppe av 15 øre mer i bensinavgift. Til det har vi for mye penger.

Virke mener vi vil bruke omtrent 58 milliarder kroner på mat og presanger i årets julefeiring. Det forteller om et ekstremt forbruk. «Fordelen» med det norske forbruket er at mesteparten av utslippene føres på CO₂-regnskapet til Kina og andre land som lager alle julegavene.

Forbruket vårt, i kombinasjon med olje- og gasseksporten, står for Norges virkelig store globale CO₂-fotavtrykk. Regner vi inn utslippene fra forbrenningen av oljen vi selger, må vi gange Norges totale utslipp med ti.

Vi har et stort ansvar å bale med.

Les mer om

  1. Olesklode
  2. FNs klimapanel
  3. Energi
  4. Statsbudsjettet
  5. Global oppvarming
  6. CO2