Nyhetsanalyse: Sitte hjemme på valgdagen?

ARENDAL (Aftenposten): Din stemme betyr nesten ingenting. Ingen partier passer perfekt for deg. Og godt er det.

Rundt 3.700.000 mennesker har muligheten til å avgi sin stemme i høstens stortingsvalg. Da er det klart at én enkelt av disse stemmene ikke har all verden å si.

Heldigvis!

For det hadde vel ikke vært bedre om din éne stemme avgjorde alt?

Er det ikke egentlig greit å dele ansvaret med et par millioner andre, og overlate det praktiske til noen som synes sånt er gøy?

Så kan man heller sulle med sitt i fire år til.

Erna og Jonas, snakk til 22-åringene

Denne uken har omtrent alle vi politiske journalister travet og ravet rundt i Arendal, side om side med politikere og de som forsøker å påvirke dem (og oss).

Partilederne har diskutert og kranglet og forsøkt å vinne velgernes gunst, som det heter. Men det virker ikke som de har prøvd særlig hardt å nå alle de unge som ikke er så veldig interessert i å bruke stemmeretten.

– Jeg synes ikke det er interessant fordi det er for lite i politikken som appellerer til meg som 22-åring, sier Piateed om debattene, i en video hun har lagt ut på Facebook.

Maria Stavang (22), som hun egentlig heter, har omtrent like mange Facebook-følgere som de største partiene.

Videoen er del av kampanjen «Ta valget» som er støttet av valgdirektoratet.

Små tall, store utslag

Men av og til kan du som har stemmerett, nesten være diktator. Innimellom er det nemlig slik at noen få stemmer hit eller dit avgjør et valg, og dermed fire år med styring av ditt land og din hverdag. Om skolen din eller universitetet ditt. Om skatten din. Om hva det skal koste å kjøre buss, bil og fly. Og mange andre ting.

Ved forrige stortingsvalg var for eksempel SV og Marius Jøsevold bare 110 stemmer unna å få inn én til på Stortinget.

Men plassen glapp en stund etter at Jøsevold hadde begynt feiringen.

Det er naturligvis ikke synd på Jøsevold, og man kan mene hva man vil om å ha flere SV-ere inne på Stortinget. Men Norge er altså ikke større enn at det faktisk skal ganske lite til.

Etter stortingsvalget i 1977 (det siste valget hvor 18- og 19-åringene ikke hadde stemmerett) sjanglet flertallet frem og tilbake mellom venstre og høyre, rødt og blått, i et døgn før det endelige resultatet var klart.

Da hadde både sosialister (de røde, venstresiden) og de borgerlige (blå, på midten og høyresiden) feiret valgseieren, ifølge NRK. Her kan du lese hvordan det endte, da en pakke med 50 stemmer dukket opp.

Norge ble dermed styrt i én retning fremfor en annen i fire år.

OK politikk, men fæl partileder?

Ok, så går du med på å bruke stemmeretten likevel, som omtrent 7 av 10 unge gjorde da Høyre-leder Erna Solberg og hennes borgerlige venner KrF, Venstre og Fremskrittspartiet fikk flertall for fire år siden.

For øvrig en betydelig økning fra 2009-valget, men fortsatt godt under nivåene fra 1981, da 18- og 19-åringer først fikk lov å delta i stortingsvalg.

Men hva skal du bruke den til?

Du har en drøss med partier å velge mellom. Kanskje er politikken akseptabel, men du har et seriøst problem med partilederen?

Eller kanskje du vegrer deg fordi du misliker et av partiene de kan komme til å samarbeide med?

Alle partiene har kanskje en eller annen mening du er helt uenig i?

Sånn er det for oss alle!

Selv partilederne sliter av og til med å forsvare sitt eget partis politikk. Men de gjør det likevel. Det kalles kompromiss. Du klarer det, du også.

Eller tenk på de amerikanske marinesoldatenes mantra fra 1960-tallet: K.I.S.S. - Keep it simple, stupid. Piateed sier det sånn:

– Prøv å finn den ene hjertesaken som betyr så utrolig mye for deg at du velger det partiet, eller bruk ti minutter på å ta en valgomattest.

Her er Aftenpostens valgomat. Du har tid til det.