Domstolene krenker ytringsfriheten | Ola Berg Edseth
Internrevisjonen ung: Ytringsfrihetens voktere burde beskytte retten til å krenke.
I 2008 mottok en østerriksk kvinne en bot for å kritisere islam. Boten ble nylig akseptert av den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Det er en skremmende og totalitær utvikling at domstolene brukes for å innskrenke ytringsfriheten. Blasfemi skal aldri straffes, og EMDs avgjørelse hører hjemme på historiens søppeldynge.
Ytringsfriheten er grunnverdien i ethvert demokrati, og uten ytringsfriheten eksisterer ikke demokratiet. Man skal kunne si sin mening uten å frykte sanksjoner. Selv om Norge har fjernet lovgivningen som straffer blasfemiske ytringer, betyr ikke det at ytringsfriheten ikke er under press. Senest i 2010 demonstrerte tusener i Oslo mot publiseringen av karikaturtegninger, og vi finner krefter overalt som prøver å sette grenser for ytringsfriheten.
Krenkelsestyranniet
Ytringsfriheten skal kun ha én begrensning: trusler om vold. Krenkelse i et demokratisk samfunn er både legitimt og nødvendig. Rettssystemer som bøtelegger utøvelse av ytringsfrihet og blasfemi, er langt ifra et velfungerende rettssystem.
I et ideelt demokratisk samfunn skal borgerne kunne krenke og fornærme hverandre så mye de vil, helt uten juridiske konsekvenser. Det gjelder spesielt kritikk mot religioner. Misforstå meg rett, vi skal aldri tolerere hatefulle og diskriminerende ytringer.
Men desto viktigere er at rettssystemet ikke bøyer seg for de krenkede. Gjennom å begrense ytringsfriheten basert på befolkningens følelse av fornærmelse, risikerer vi en tilstand hvor flertallet av befolkningen definerer ytringsfrihetens rammer. Den danske karikaturtegneren, Rose Flemming, kalte denne tilstanden for "krenkelsestyranniet" og mente det er en åpenbar trussel mot demokratier.
Legger til rette for konspirasjoner
Det er ikke kun i Østerrike man ser begrensninger på ytringsfriheten. Tyrkiske myndigheter har gjort det straffbart å ytre at osmanerne hadde noe som helst med folkemordet på armenerne å gjøre. Franske myndigheter har sensurert kritiske artikler om Frankrikes rolle i Algeriekrigen.
Gjennom å kriminalisere legitime debatter og sensurere informasjonskilder, stenger vi debatten inne i de krenkedes komfortsone. Denne tilstanden har ingen demokratisk legitimitet. Skal et folkestyre være velfungerende i fremtiden, er vi avhengig av en samfunnsdebatt med høy takhøyde og et bredt meningsmangfold.
Slutter vi å ta kontroversielle temaer opp til debatt og tviholder på fortidens sannheter, legger vi til rette for konspirasjoner og alternative sannheter.
Ytringsfrihetens voktere burde ikke straffe krenking, men beskytte retten til å krenke.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
