Nøkkelen til god integrering ligger i hvem man omgås med

Vi må jobbe for at innvandrere bor i flere deler av landet.

Mangold er en styrke. Mangfold innebærer likevel ikke at det skal være en majoritet av innvandrere i en del av landet og omtrent ingen i en annen.

Selv kommer jeg fra en familie med innvandrerbakgrunn. Foreldrene mine bosatte seg i Drøbak, et område med en majoritet av etniske nordmenn. Er det ett valg jeg er glad foreldrene mine tok, er det dette valget. For på samme måte som jeg lærer vennene mine om det som er bra i Eritrea, lærer de meg mye mer enn de aner.

Kalles «kinderegg»

Vi ser stadig nyhetsoppslag om økende gjengkriminalitet blant ungdom med innvandrerbakgrunn på steder som Romsås, Stovner og Bjerke, bare for å nevne noen.

Det bekymrer meg.

Ikke bare går dette utover livet til dem som driver kriminalitet. De som faktisk vil snakke om dette, gjøre en forskjell og bedre forholdene, blir kalt «kinderegg» eller «kokosnøtt» fordi de er for «tro» til det norske samfunnet.

Løfter man blikket ut av Norge, ser man større problemer i land i som Sverige og Frankrike. Der er såkalte parallellsamfunn blitt et alvorlig problem.

Når innvandrere samler seg for å bo i ett område, er det selvsagt ikke rart.

Man ønsker å bo med dem som er mest lik en selv. Det gjør imidlertid at påvirkningen fra majoritetsbefolkningen blir svakere, og hele poenget med integrering forsvinner. For å hindre at Norge beveger seg i samme retning, må vi ta grep.

Hvem omgås du med?

Å fastsette tiltak for hvor mennesker skal bosette seg, er selvsagt noe som rokker ved en grunnleggende frihet. Men hvis friheten min innskrenkes på lang sikt, ved at skolegangen og fremtidsutsiktene blir dårligere, er friheten til å bosette seg hvor man vil i noen år, en frihet jeg er villig til å ofre.

For gode språkkunnskaper og muligheten til å få jobb er også noe som gjør oss frie.

Dersom jeg skulle vært oppvokst i et område og gått på skole på for eksempel Romsås, er sannsynligheten for at jeg hadde hatt dårligere norskkunnskaper, større. Ikke bare hadde jeg antagelig slitt med språket, men jeg ville også vært mindre integrert i det norske samfunnet generelt. Skolen, folkene og nærmiljøet ville skapt dårligere utsikter for fremtiden og utviklingen min.

Heldigvis vokste jeg opp i Drøbak. Bare at jeg bor i Drøbak, gjør meg tryggere på fremtiden min.

Hvor foreldrene til oss innvandrerungdom bosetter seg, skal ikke ha noe å si for våre fremtidsutsikter. Men slik er det dessverre i dag.

Derfor bør man innføre tiltak som gjør at innvandrere bosetter seg spredt i landet, og ikke flytter til områder med en høy andel innvandrere. For hvem man omgås med til det daglige, er nøkkelen til god integrering.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.