Storebroren min er autist. Det er ikke et skjellsord.
Vi må endre holdningene våre til psykisk utviklingshemmede.
Du har kanskje hørt det før, eller kanskje du sier det selv. Ord som «autist» og «downs», som blir tillagt nedsettende betydning og brukt for å håne hverandre.
Dette er alvorlige diagnoser, som mange familier lever med i dag. Ikke skjellsord.
Jeg husker det ennå godt. En gang på barneskolen var trinnet mitt ute og gikk. På veien passerte vi en gruppe mennesker fra det lokale bokollektivet for handikappede, som også var ute på tur.
Da vi passerte dem, begynte noen av mine medelever å etterligne måten de trodde disse menneskene kommuniserte på, på en nedlatende måte. Noen etterlignet også hvordan de gikk på, hvordan de så ut, og måten kroppsspråket deres var. Mens andre medelever sto rundt og lo.
Jeg husker godt følelsen jeg fikk da dette skjedde. Ikke bare ble jeg lei meg, men også skikkelig sint. Jeg tenkte: Hvilken rett har de til oppføre seg slik? Og jeg lurte jeg hvor kom slike holdninger fra.
Storebror
Jeg er selv lillesøster til en med autisme og psykisk utviklingshemning. Derfor var dessverre ikke disse kommentarene noe nytt, men likevel var de veldig sårende.
Jeg sa ingenting til de voksne den gangen, fordi en lignende situasjon hadde hendt før. Da ble jeg fortalt at de det gjaldt, «bare var umodne». Men det er ingen unnskyldning.
Holdninger er lært. Holdninger som dette kommer fra et sted. Et sted som hjemme, skolen, hos venner eller på sosiale medier. Omgivelser har mye å si for hvordan man oppfører seg.
Holdninger
Jeg synes foreldre har et stort ansvar når det kommer til barns holdninger. Også skolen. De eneste gangene jeg har hørt lærere snakke seriøst om at man ikke skal bruke diagnoser til å håne hverandre, var en gang jeg opplevde at mine medelever snakket stygt om min storebror og hans diagnose.
Hvem har gitt folk tillatelse til å bruke alvorlige diagnoser som nedtrykkende ord?
Jeg vet jeg ikke er den eneste som synes skoler burde lære sine elever mer om dette temaet. Ikke for å ta foreldrenes rolle i oppdragelsen. Men heller for at ungene skal kunne forstå mer om diagnosene, og at det ikke er noe å tulle med.
Vi må endre holdningene våre til psykisk utviklingshemmede.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
